Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En dobbel roman, takk?

To lettleste og greie «kollektivromaner» med fire forfattere.

BOK: To romaner og fire forfattere blir ikke nødvendigvis dobbelt så god litteratur. Ikke dobbelt så dårlig heller, selv om det kan virke som om det er begått noen kompromisser som ikke er helt heldige.

I hvert fall er det tilfelle for «In vivo» («den levende organisme») av de profilerte forfatterne Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen. De var barndomskamerater på Kongsberg, og et tilfeldig møte skal ha satt i gang samarbeidet om det som til slutt ble denne romankriminalen. Den er lagt til barndomsbyen og sentrert rundt den nedlagte våpenfabrikken.

Sprenger sjangeren

Boka er en såkalt «kollektivroman», der vi kapittelvis ser plottet fra de ulike skikkelsenes innfallsvinkel: En ung sommervikar i Laagendalsposten, en fordrukken, men dyktig journalist. En trailersjåfør, en forsvunnet kone, en friluftslærer og en litt slesk og frustrert økokrimetterforsker.

Og endelig det portrettet jeg liker aller best, så godt at det nærmest sprenger sjangeren og kanskje burde fått en egen roman: Den selvbevisste svensken Gøran Strøm, hvis kone forsvant tjue år tidligere. En kjensgjerning han delvis velger å fortrenge med å overbevise seg selv om at hun er død. Strøm er kanskje litt Solstad-aktig (han har jo også vært på Kongsberg). Men Solstad har tross alt ikke opsjon på «golde» typer blottet for sosial intelligens. Og en tilsynelatende absurd mangel på kjærlighetsevne.

Industrisamfunn

«In vivo» er også en slags krim med økonomisk utroskap, våpen på avveie, selvmord og mord. Men og en skildring av et tidligere industrisamfunn: Våpenfabrikken der «alle» jobbet (inkludert fedrene til Syvertsen og Gulliksen). Men som gikk konkurs og førte med seg oppsigelser, arbeidsledighet, og nag til dem som klarte seg.

Forventningene til to så eksklusive forfattere som Syvertsen og Gulliksen er naturlig nok høye. Spesielt når de velger å skrive en roman sammen, og vi tenker at de har noe «stort» på gang.

Riktignok er boka velskrevet, underholdende og intelligent. Men direkte vellykket kan den vel ikke kalles. Til det spriker den for mye, i en sjanger («romankrim») som i seg selv er en hybrid.

Du irriterer deg over det litt banale plottet når du dukker ned i de gode skjønnlitterære passasjene. Eller også irriterer du deg over langsomheten og de mange «skjønnlitterære» gjentakelsene i portretteringen, når du fokuserer på plottet. Et plott som kunne ha vært løst på en langt mer finurlig måte.

Kjærlighet

Også Mari Grydeland (fra «Et dukkehjem») og Dagsavis-journalisten Jan Zahl (reiseboka «Sommerfugleffekter») har skrevet en såkalt kollektivroman, i den forstand at den foregår i et kollektiv. Her får vi vekselvis en kvinnes og en manns perspektiv på en kjærlighetshistorie, og sånn sett gir det mer mening med to forfattere enn «In vivo». Boka er skrevet over samme lest som den britiske forfatterduoen Emlyn Rees og Josie Lloyds («Sammen» og «Sammen igjen»).

Den mannlige fortelleren (Zahl) er hovedfagsstudenten Frank som blir sveket av kjæresten i Bergen og flytter til et kollektiv i Oslo. Sterkt deprimert irriterer han seg voldsomt over den «livsglade» og evig fyllesyke reklamedamen Erle (Grydeland), som bor i kollektivet. Hun på sin side drikker for mye, klarer ikke å binde seg, smålyver og synes i begynnelsen Frank er en surpomp.

Snakkesalig

Resten kan vi tenke oss i denne boka som handler om kjærlighet, studier, karriere, overflatisk uteliv osv. Slike romaner som kan fortsette i det uendelige: snakkesalige, kjappe, selvironiske. Men det er noe som ofte skjer når journalister blir forfattere. De har liksom altfor «lett» for det og skriver i vei, motstandsløst og lekkert. Selv om Jan Zahls nynorske versjon vel har litt mer tyngde over seg enn Grydelands spissformulerte kjappheter. En slags kvinnelig «pornopung» som riktignok - det skal denne boka ha - er nesten forunderlig «dydig».

PARHESTER: Jahn Zahl og Mari Grydeland har skrevet roman sammen.
KAMERATER: Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen er gamle venner fra Kongsberg.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media