BOK: Ut fra tittelen er det fort gjort å tro forfatterportrettet i romanen «Islands forfatter» viser til Halldor Kiljan Laxness og hans roman «Islands klokke». Tittelen er en allusjon, men noen mer biografisk tilknytning til Laxness\' mangfoldige liv ser det ikke ut til å finnes i Helgasons roman, kanskje med unntak av hovedpersonens kommunistiske periode i 1930-åra.

Forvirret

Fortelleren heter Einar Grimsson, og er i en klassisk, forvirret tilstand når han en dag våkner opp på en sauebondegård i Heljardal og ikke kan huske hvem han er eller hva som har skjedd.

Etter hvert kommer minnene tilbake, og med det fortelles en oppbrutt historie fra 1900-tallet om en skrivende manns liv, kamper med islandske rivaler, kjærlighet og feilsteg.

Med minnene kommer også etter hvert erkjennelsen om at Einar er død i det fortellingen starter, og at han bare er en romanperson i romanperson; eller hvordan nå dette egentlig er. Men grepet åpner i hvert fall opp for andre grep. For det første er det ut til tider vanskelig å se hva som skjer, og med hvem, i romanens presens. Når det gjelder annen informasjon, i form av minner, spares det ikke på opplysninger. I forlengelsen av dette beveger Helgason seg fritt i tid og rom. Dette setter krav til leseren, som ikke kan lene seg tilbake med sin gode, episke leseropplevelse, men i stedet opplever den uroen og frustrasjonen som Einar Grimsson møter, der han forsøker å komme på høyde med det livet han har levd, og det århundret som har passert, og den tiden han går død rundt i.