FN: FNs Stephen O’Brien leder hjelpearbeidet i organisasjonen. AFP PHOTO / LOUAI BESHARA
FN: FNs Stephen O’Brien leder hjelpearbeidet i organisasjonen. AFP PHOTO / LOUAI BESHARAVis mer

Sultkatastrofen på Afrikas horn

En dødelig forbindelse

Den dødelige forbindelsen mellom klima og krig er ikke et fjernt problem.

Meninger

Verden står overfor den største humanitære katastrofen siden FN ble grunnlagt i 1945. 20 millioner mennesker kan bli rammet av hungersnød. Tusener er allerede døde. Uten global, kollektiv og koordinert innsats vil folk sulte i hjel, og enda flere vil få dødelige sykdommer. FN trenger 38 milliarder kroner for å hindre at døden sprer seg. Det er meldingen fra Stephen O´Brien, lederen av FNs sentrale humanitære samordningsenhet.

Området som er rammet av tørke og hungersnød er enormt. Verst er situasjonen i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og den nordlige delen av Nigeria. Ti andre land lenger sør i Afrika er også rammet av tørken, men ikke så akutt som området rundt Afrikas horn. Der har regnet sviktet tre år på rad, med ødeleggende konsekvenser for jordbruket og for husdyr som er helt sentrale i disse landenes økonomi og matforsyning.

To faktorer er felles for landene som er på vei inn i katastrofen: Klimakrise og krig. I Jemen pågår en borgerkrig der regionale stormakter (Saudi-Arabia, Iran) og USA er involvert. Somalia har vært krigsherjet i en årelang indre strid. Sør-Sudan er verdens nyeste stat, skapt i en prosess der norsk bistand – både økonomisk og politisk – var sentral. Nå har landet falt sammen i en borgerkrig som produserer død og flyktninger i raskt tempo. Nord i Nigeria har IS-kloningen Boko Haram drept mer enn 20000 mennesker og drevet 2.6 millioner på flukt.

De tørke- og sultrammede områdene har opplevd en gradvis forverring av klimaet. Svikten i avlingene har inntruffet stadig hyppigere som følge av manglende nedbør. Regntider blir kortere og sjeldnere, og beitemarker blir til ørken. Sist gang Somalia var rammet av en liknende situasjon som nå, var i 2011. Da døde rundt 250000 mennesker, halvparten før hungersnød ble erklært av FN.

Den dødelige forbindelsen mellom klima og krig er ikke et fjernt problem. Tilgangen på vann og svikt i jordbruket er allerede problematisk i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika, områder der migrasjonspresset mot Europa er kraftigst. Hvis utviklingen fortsetter vil 40 prosent av verdens befolkning ha knapphet på vann i 2050, ifølge OECD.

Derfor er det nødvendig å ha flere perspektiver på den hungerkatastrofen som nå er under utvikling. Det haster med å redde menneskeliv, og vi bør derfor støtte opp om både statlig norsk nødhjelp og de innsamlingene som pågår. På lengre sikt er det bare politisk vilje og handling som stanse krig og forverring av klimaet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook