Skien 20160318 :   Anders Behring Breivik har saksøkt den norske stat  for soningsforhold som strider mot menneskerettighetene. Her venter Anders Behring Breivik   i rettsalen, som blir avholdt i gymsalen i Skien fengsel,  på at dommer Helen Andenæs Sekulic  skal sette retten etter en pause. Til høyre  advokat Mona Danielsen Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Skien 20160318 : Anders Behring Breivik har saksøkt den norske stat for soningsforhold som strider mot menneskerettighetene. Her venter Anders Behring Breivik i rettsalen, som blir avholdt i gymsalen i Skien fengsel, på at dommer Helen Andenæs Sekulic skal sette retten etter en pause. Til høyre advokat Mona Danielsen Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

En dom til ettertanke

Breivik-dommen bør ikke tolkes som et nederlag.

Meninger

Det er liten tvil om at Tingrettens dom i Breivik-saken er modig. Få forventet at Breivik skulle få medhold i at han har blitt utsatt for «umenneskelig» behandling under soningen, og at staten dermed har brutt Menneskerettskonvensjonens artikkel 3.

Dommen er imidlertid ikke bare modig, den er også klok. Mens mange kommentatorer enten lot seg forlede av Breiviks klager på Fjordlands-maten eller opererte med en uholdbar vurdering om at Breivik er så ond at han ikke kan utsettes for menneskerettighetsbrudd, viste domstolen igjen evnen til å holde hodet kaldt i en svært følsom og vanskelig sak.

Breivik fikk ikke medhold i at innskrenkingen av hans korrespondanse med omverden var i strid med EMK. Siden inngrepet var begrenset og nødvendig for å beskytte borgerne fra flere terrorangrep, er det legitimt å nekte ham kontakt med høyreekstreme miljøer.

Derimot slo retten fast at det er «bevist utover rimelig tvil» at Breivik er utsatt for «umenneskelig behandling».

Breivik har sittet i «relativ sosial isolasjon» i nesten fem år. Han nektes kontakt med andre fanger og må kommunisere med omverden gjennom glassvegger. Det er ikke umenneskelig i seg selv. Men det er ikke gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at graden av isolasjon er «strengt nødvendig». Det svekker også Breiviks klagemuligheter. Retten ser heller ikke at Breiviks psykiske helsetilstand er tilstrekkelig ivaretatt. Ei heller er det satt i verks tilstrekkelig kompenserende tiltak.

I lys av tidligere avgjørelser i Den europeiske menneskerettsdomstolen, ser dommen ut til å stå på stødig grunn. Det må hele tiden tas løpende vurderinger om sikkerhetstiltakene er proporsjonale med hvor farlig Breivik er eller hvor farlig andre ansatte er for ham. Det ser imidlertid ikke ut til å ha blitt gjort.

Ved nærmere refleksjon er dommen ikke så overraskende som den er ved første øyekast. Norge er tidligere dømt for menneskerettighetsstridig varetektsfengsling. At kriminalomsorgen har vektlagt kravene til sikkerhet så høyt, har nok også gjort at hensynet til Breiviks rettigheter har kommet i skyggen.

Dommen bør ikke tolkes som et nederlag for staten eller en seier for Breivik. Men den bør etterfølges av ny vurderingen av forholdene Breivik soner under. Slik reaksjonene på dommen viser, utfordrer den våre følelser om rett og galt.

Men det er i møte med straffedømte som Breivik, vi får satt våre viktigste verdier virkelig på prøve. Forbudet mot umenneskelig behandling gjelder også ved behandlingen av terrorister.