Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Bobbie Gentry (76) - kultartist etter 38 års fravær:

En dronning fra det dype deltaet

Renessanse for den mystiske hitlåta «Ode To Billie Joe».

BOBBIE GENTRY: Musikken hennes er tilbake, 38 år etter at hun sist var i et platestudio. En hyllestplate og en gigantisk CD-boks sikrer hennes posisjon som kult-artist. Bildet er hentet fra plata «Live at the BBC», som kom i fjor.
BOBBIE GENTRY: Musikken hennes er tilbake, 38 år etter at hun sist var i et platestudio. En hyllestplate og en gigantisk CD-boks sikrer hennes posisjon som kult-artist. Bildet er hentet fra plata «Live at the BBC», som kom i fjor. Vis mer
Kommentar
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOBBIE GENTRY FORBINDES med det som kalles sørstatsgotikk, en kombinasjon av psykologisk horror, innestengt galskap og dystre, myrlendte landskaper i de dype sørstatene i USA. Uttrykket er brukt om alt fra William Faulkners nobelprisvinnende skrivekunst til B-filmer om hillbilly-typer og rednecks som gjemmer seg i fjerntliggende bygder, bevæpnet med haglgevær og motorsag. Begrepet har i moderne tid fått sterke uttrykk i alt fra Nick Caves Elvis-fascinerte roman «And The Ass Saw The Angel» til Nick Pizzolattos TV-serie «True Detective». Men sjelden har denne sjangeren fått et mer fortettet uttrykk enn i låta «Ode To Billie Joe», Bobbie Gentrys verdensomspennende hit fra 1967, en låt hun både skrev og sang med sitrende innlevelse.

GENTRY ER HELT på grensa til en såkalt «one hit wonder». Men selv om hun aldri klarte å matche suksessen med den suggestive debutsingelen spilte hun i løpet av de neste fire åra inn sju album, stort sett med sine egne fremragende sanger. De har hatt sitt eget liv, blant annet som inspirasjon for et par generasjoner unge sangere med ambisjoner i retning av countrysoul. Som kultartist i denne sjangeren har hun likheter med engelske Dusty Springfield, med en lett sløret, tilbakelent og drømmende stemme. Også hun gjorde sine beste ting i sørstatene, nærmere bestemt Memphis.

NÅ HAR KARRIEREN til Bobbie Gentry tatt av for fullt igjen, først med en åtte CD’ers boks som rommer alt som er mulig å oppdrive av innspillinger fra perioden 1967-1971. Dernest med plata «Bobbie Gentry – The Delta Sweet Revisited», der 12 framtredende og inspirerte samtidige sangere sammen med gruppa Mercury Rev har nyinnspilt Bobbie Gentrys ikoniske debutalbum fra 1968. Men Gentry selv er fraværende. Hun har ikke vært sett offentlig siden 1981, da hun deltok under en Grammy-utdeling. Ryktene forteller om ekteskap og skilsmisser og om et liv i hemmelighet i en bolig utenfor Memphis. Hun sammenlignes med Greta Garbo og J.D. Salinger. Ingen bilder fins. Det er som om Gentry lever et evig liv med sine 60-talls moteplagg og sin høye, mørke og fyldige frisyre, i southern belle-stil. Blant hennes fremste fans mens hun fortsatt gjorde konserter og TV-show, var Elvis Presley, Tom Jones og Tony Joe White.

SUSANNE SUNDFØR er en av de 12 som hyller Gentry på den suverent arrangerte hyllestplata. Hun har fått æren av å synge den besettende «Tobacco Road», av John D. Loudermilk, oppfølgeren til «Ode to Billie Joe». Den blir sunget av Lucinda Williams, som skaper en ny vri på denne mystiske sangen. Teksten forteller om selvmord og skjulte gjerninger, forbudt kjærlighet og dyp sorg, utspilt en støvtørr sommerdag i Mississippi-deltaet, med en bro og en elv som sentrale kulisser. Tallahatchie Bridge heter broen. Den er fortsatt omgitt av hemmeligheter, som Bobbie Gentry ikke har tenkt å røpe. Det er kanskje like bra.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!