En drøm som bør forbli det

Dagbladet sier nei til OL i Oslo.

FORSKUTTERER: Oslos ordfører Fabian Stang avduket i vinter OL-ringene på Holmenkollbakken. Ringene er er et minne om OL i Oslo 1952. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FORSKUTTERER: Oslos ordfører Fabian Stang avduket i vinter OL-ringene på Holmenkollbakken. Ringene er er et minne om OL i Oslo 1952. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VI ER ET FOLK SOM liker en god fest. Særlig folkefester som er vevd inn i store idrettsarrangementer. Vinteridrettenes topputøverne er nasjonale ikoner, og derfor en sentral del av vårt selvbilde. Denne gleden over idrett, konkurranse og folkelig fellesskap skal vi ta vare på. Grunnlaget er opplevelser som binder oss sammen. Likevel er ikke store idrettsarrangementer en virksomhet som er unndratt vanlige vurderinger av hva vi skal bruke offentlige midler på. Også en god folkefest kan kjøpes for dyrt. Og det hjelper ikke om arrangøren påberoper seg positive bieffekter for andre samfunnsområder. I særlig grad gjelder det Oslo, der et flertall i byrådet vil søke om Vinter-OL i 2022. Å kamuflere en rådyr OL-satsing som byutvikling og stimulans til bedret folkehelse, er en manøver som ikke er bærekraftig.

ET VINTER-OL ER ET gigantisk arrangement med en tilsvarende drøy prislapp. De kalkyler og planer som foreligger er usikre, men det virker sannsynlig at prislappen på et Oslo-OL i hvert fall vil komme opp i 30- 35 milliarder kroner. Det meste av dette vil være offentlige kostnader. Tradisjonen tro forsøker byrådets OL-utredning seg på kalkyler som skal vise at arrangementet har store og positive økonomiske bieffekter. F.eks. vil OL gi oss en bedret folkehelse som er verdt 4,9 milliarder kroner. Her er beregningsgrunnlaget så tynt at det likner voodoo-økonomi. Det samme gjelder effekten innenfor turisme og innovasjon i næringslivet. Tallrike studier fra en rekke land - også etter OL på Lillehammer i 1994 - viser at langtidseffekten av store idrettsarrangementer knapt kan måles. Det kan være en grunn til at hovedvekten denne gang legges på OL som en investering i byens framtid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer