FORSKUTTERER: Oslos ordfører Fabian Stang avduket i vinter OL-ringene på Holmenkollbakken. Ringene er er et minne om OL i Oslo 1952. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FORSKUTTERER: Oslos ordfører Fabian Stang avduket i vinter OL-ringene på Holmenkollbakken. Ringene er er et minne om OL i Oslo 1952. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

En drøm som bør forbli det

Dagbladet sier nei til OL i Oslo.

VI ER ET FOLK SOM liker en god fest. Særlig folkefester som er vevd inn i store idrettsarrangementer. Vinteridrettenes topputøverne er nasjonale ikoner, og derfor en sentral del av vårt selvbilde. Denne gleden over idrett, konkurranse og folkelig fellesskap skal vi ta vare på. Grunnlaget er opplevelser som binder oss sammen. Likevel er ikke store idrettsarrangementer en virksomhet som er unndratt vanlige vurderinger av hva vi skal bruke offentlige midler på. Også en god folkefest kan kjøpes for dyrt. Og det hjelper ikke om arrangøren påberoper seg positive bieffekter for andre samfunnsområder. I særlig grad gjelder det Oslo, der et flertall i byrådet vil søke om Vinter-OL i 2022. Å kamuflere en rådyr OL-satsing som byutvikling og stimulans til bedret folkehelse, er en manøver som ikke er bærekraftig.

ET VINTER-OL ER ET gigantisk arrangement med en tilsvarende drøy prislapp. De kalkyler og planer som foreligger er usikre, men det virker sannsynlig at prislappen på et Oslo-OL i hvert fall vil komme opp i 30- 35 milliarder kroner. Det meste av dette vil være offentlige kostnader. Tradisjonen tro forsøker byrådets OL-utredning seg på kalkyler som skal vise at arrangementet har store og positive økonomiske bieffekter. F.eks. vil OL gi oss en bedret folkehelse som er verdt 4,9 milliarder kroner. Her er beregningsgrunnlaget så tynt at det likner voodoo-økonomi. Det samme gjelder effekten innenfor turisme og innovasjon i næringslivet. Tallrike studier fra en rekke land - også etter OL på Lillehammer i 1994 - viser at langtidseffekten av store idrettsarrangementer knapt kan måles. Det kan være en grunn til at hovedvekten denne gang legges på OL som en investering i byens framtid.

OL PRESENTERES MER og mer som et slags utviklingsprosjekt for Groruddalen og Oslo øst. Selvsagt vil nye idrettsanlegg og forbedret kommunikasjon være en fordel for enhver del av hovedstaden. Samtidig er OL en bakvendt inngang til Oslos framtid. Hovedstaden står foran en formidabel befolkningsvekst som må møtes med en offensiv og visjonær byutvikling. Investeringene blir enorme, og løsningene må inkludere alle behov, ikke bare de idrettslige. I stedet for å kaste bort hundre millioner på å forberede et OL det aldri blir noe av, bør Oslo starte planleggingen av hovedlinjene i byens framtid.