NORSK LIKESTILLINGSDEBATT har lenge vært preget av enkelte underliggende, ofte uuttalte og til dels motstridende premisser.
Ett premiss sier at det ikke er forskjell mellom kjønnene. Et annet sier at kvinner, tross alt, er litt bedre enn menn. Et tredje sier at den tradisjonelle mannsrollen er en standard alle bør søke å strekke seg etter.
Ingen av dem er uproblematiske.
DET ER ANTAGELIG de færreste som husker veterinærprofessor Weiert Velle fra 1980-tallet. I 1982 utga han boken «Arv, miljø, adferd - et bidrag til likestillingsdebatten», der han beskrev en naturlig kvinne, som, i motsetning til mannen, er genetisk disponert for blant annet å være omsorgsfull.
Synspunktene ble kritisert sønder og sammen, og siden hørte vi lite fra ham.
Jeg kom ikke i tanker om Weiert Velle igjen før jeg så Hjernevask. I mellomtiden hadde temaet, eller påstanden om at det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, vært tabu. Å påstå at vi er født sånn, har vært uttrykk for noe bakstreversk, et slags ønske om å bringe oss tilbake til 50-tallets kjønnsrollemønster.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger