TERNINGKAST FIRE: På tross av fine dokumentariske kvaliteter framstår «Neon Bull» som en uforløst spillefilm, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: På tross av fine dokumentariske kvaliteter framstår «Neon Bull» som en uforløst spillefilm, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Neon Bull»

En duft av oksesvette og dokumentariske ambisjoner

Det brasilianske rodeodramaet «Neon Bull» skildrer en gruppe mennesker som lever sine liv i bakgrunnen.

FILM: I takt med at tv-dramatikken overtar stadig mer av det som tradisjonelt har vært spillefilmdramaets oppgave – som karakterstudier og skildringer av mellommenneskelige relasjoner – ser man i dag en tendens til at arthousedramaet nærmer seg dokumentarfilmens ambisjoner om å fange virkeligheten. Gabriel Mascaros «Neon Bull» er en slik film, og tar for seg den tradisjonelle brasilianske rodeosporten vaquejada og menneskene som utgjør tannhjulene i det omreisende sirkusmaskineriet.

Neon Bull

4 1 6

Drama

Regi:

Gabriel Mascaro

Skuespillere:

Juliano Cazarre, Maeve Jinkings, Aline Santana, Carlos Pessoa m.fl.

Premieredato:

25. november

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Boi Neon

«Sweetheart of the Rodeo»
Se alle anmeldelser

Sivilisasjon
Hovedpersonen Iremar arbeider med å ta vare på oksene som rytterne hver kveld legger i bakken. Sammen med kollegene Zé, Junior, Galega og sistnevntes unge datter Cacá lever han et liv i skyggen av både showet de hjelper til med å organisere og det brasilianske samfunnet som sådan. Og etter lange arbeidsdager innkapslet i støv, svette og kumøkk,bruker Iremar kveldene på å sy kostymer til Galegas danseforestillinger mens han drømmer om en framtid som skredder.

«Neon Bull» følger rollefigurene på reise fra den ene avsidesliggende arenaen til den neste, og tegner et melankolsk bilde av en arbeiderklasse som lever sine liv i bakgrunnen av en samfunnsutvikling de aldri vil få ta del i. I en verden hvor mennesker og dyr lever oppå hverandre som en dyd av økonomisk nødvendighet, blir hovedpersonens kunstferdige kostymer et forsøk på å temme både naturens og kapitalismens hensynsløse krefter. Det er denne kampen som er Iremars rodeo.

Spagat
Regissør Gabriel Mascaro lar imidlertid aldri dette perspektivet ta overhånd, og dermed blir filmen stående med én fot i miljøskildringen og den andre i karakterportrettet, uten noensinne å forløse motsetningsforholdet mellom de to. Lik en dokumentarfilm er handlingen vag nok til at man får følelsen av å se en liten flik av en større virkelighet, men med tanke på at denne virkeligheten helt og holdent er skapt av Mascaro, framstår vaghetene ofte som upresise, mens billedspråket aldri blir fascinerende nok til virkelig å veie opp for mangelen på en engasjerende fortelling.