En eksistensiell opplevelse

Et oratorium er per definisjon et stort musikk-verk for solister, kor og orkester til en ofte, men ikke alltid, religiøs tekst. Det er en form egnet for de alvorsfylte anledninger, og den som måtte føle det forestående tusenårsskiftet påkalle ettertanke og eksistensielle spørsmålsstillinger, kan med utbytte stenge verden ute i 73 minutter og 47 sekunder til fordel for Ketil Bjørnstad og Stein Mehrens verk.

Velger man derimot å kjølig betrakte tusenårsskiftet utelukkende som et lokalt kronologisk fenomen, forbeholdt den del av verden som benytter vår tidsregning, er «Himmelrand. Tusenårsoratoriet» like fullt et verk som står støtt i kraft av kunstnerisk egenvekt. Bjørnstad har gitt Lynni Treekrem, Kari Bremnes og Det Norske Solistkor godt, om enn ikke veldig originalt melodisk materiale, og de ivaretar det hver på sin måte med sikker vokal rutine. Lars Anders Tomters bratsj klinger med varme og inderlighet, Bentein Baardson resiterer sobert og distinkt, og Kjetil Bjerkestrands elektroniske rytmearrangementer gir i all sin mørke neddempethet en puls som setter en ofte illevarslende og urovekkende stemning.

Og nettopp denne uroen, for evig og alltid knyttet til de uavklarte spørsmålene om fortid, øyeblikk og framtid, om liv og død, om lys og mørke, bringer oss til Stein Mehrens tekster. De stiller lytteren overfor valget: Enten takke ja til dikterens poetiske invitasjoner, refleksjoner og påstander, eller la ordene gli motstandsløst forbi som en del av lydbildet. Det siste er ukomplisert og etterlater lytteren med en helt grei, nynnbar CD, men det første er definitivt å foretrekke. Først når du åpner for en Mehren som tar tak i millenniumskiftets poetiske dimensjon, fester dette verket for alvor grep. «Hva er tid?» spør han, kommer vi til å «kjenne stjernehimmelen knake»...«idet to århundreder glir sammen»? Er det slik at «hvert sekund begynner et nytt årtusen»?

Gir du «Himmelrand. Tusenårsoratoriet» en sjanse på slike premisser, og lytter med øynene i tekstheftet, har du nok å tenke på til godt over nyttårsaften. Hva du nå enn måtte legge i den.