DEBATT

Debatt: Eldrepolitikk

En eldrepolitikk for vår tid

Den nye eldregenerasjonen utgjør en ressurs som  samfunnet har stor bruk for.

FRISKE BØNNER: En eldre barista på jobb på kafé. -  Vi vet at stadig flere vil stå i jobb lenger, både fordi mange fortsatt har arbeidslyst og arbeidsevne og fordi kompetansen etterspørres, skriver Tove Karoline Knutsen og Kirsti Kolle Grøndahl. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB Scanpix
FRISKE BØNNER: En eldre barista på jobb på kafé. -  Vi vet at stadig flere vil stå i jobb lenger, både fordi mange fortsatt har arbeidslyst og arbeidsevne og fordi kompetansen etterspørres, skriver Tove Karoline Knutsen og Kirsti Kolle Grøndahl. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet har i flere artikler belyst eldres livssituasjon og de utfordringene samfunnet vil møte med en stadig eldre befolkning. Det har vært interessant lesning. Eldrepolitikken vil være et av de viktigste politikkområdene i årene som kommer. Arbeiderpartiet etablerte tidligere i år et eldreråd bestående av eldre, erfarne partimedlemmer. Rådet skal bidra til at vi kan tenke nytt og djervt om den eldrepolitikken vi skal ha i framtida.

En god politikk for morgendagens eldre må ta utgangspunkt i de menneskene som vil utgjøre den nye eldregenerasjonen. De store barnekullene som ble født like etter andre verdenskrig har noen særtrekk. Det var den første generasjonen i historien som fikk mulighet til å gjøre andre livsvalg enn deres foreldre kunne. Takket være en sosialdemokratisk politikk som hadde utdanning for alle som et overordnet politisk mål, kunne et helt ungdomskull velge utdannelse og yrkesvei uavhengig av foreldrenes yrkesmessige og økonomiske status.

Vi som var unge kvinner på 60- og 70-tallet sto midt i begivenhetene. Kvinnenes frigjøringskamp var det store prosjektet, og vårt bidrag ble avgjørende for kvinnenes inntog i samfunn og arbeidsliv. Etterkrigsgenerasjonen har som godt voksne opplevd IKT-revolusjonen, og de fleste av oss har rukket å bli fortrolig med slik teknologi. Det er vi, «Gerhardsens barn», som nå utgjør en stor gruppe eldre med bred erfaring fra arbeidsliv, politikk, frivillig arbeid og familieliv. Mange av oss har god økonomi og er friske – selv om ulike sykdommer og andre plager knyttet til kosthold, stillesitting, tobakk og alkohol setter sitt preg også på denne generasjonen. Men vi lever stadig lenger, og kunnskapen om forhold som virker inn på vår helsetilstand er stor. Den nye eldregenerasjonen utgjør en ressurs som samfunnet har stor bruk for.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer