«GLORY»: Det prisvinnende bulgarske dramaet har norgespremiere 28. juli. Video: Film Movement Vis mer

Anmeldelse: «Glory»

En elegant fabel fra et korrupt Europa

Veien til helvete går på skinner i det gresk-bulgarske korrupsjonsdramaet «Glory».

FILM: En av de positive overraskelsene under årets filmfestival i Cannes, var Stephan Komandarevs beksvarte dramakomedie «Posoki». Med utgangspunkt i teorien om at Bulgaria er optimistenes rike ettersom alle pessimister og realister for lengst har flyttet utenlands, forteller filmen et knippe løst sammenflettede historier fra en dypt dysfunksjonell nasjon på randen av sosial kollaps.

Glory

4 1 6

Drama

Regi:

Kristina Grozeva og Petar Valchanov

Skuespillere:

Margita Gosheva, Stefan Denolyubov, Kitodar Todorov, Milko Lazarov m.fl.

Premieredato:

28. juli 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Slava

«Tog under oppsikt.»
Se alle anmeldelser

Penger
Kristina Grozeva og Petar Valchanovs «Glory» utspiller seg i dette samme Bulgaria, men det er lite humor i deres fabel om jernbanearbeideren Tsanko Petrov (Stefan Denolyubov) og PR-sjefen Julia Stajkova (Margita Gosheva). Når den lutfattige banevokteren Tsanko en dag oppdager en stor haug med sedler langs skinnegangen, melder han funnet fra til myndighetene. Transportdepartementet, som er i hardt vær etter vedvarende korrupsjonsanklager, ser sitt snitt til å bruke hendelsen til å sette jernbaneverket i et positivt lys, og det tar ikke lang tid før Tsanko begynner å angre sin gode gjerning.

Verdier
Kontrastene mellom den moralsk rettskafne, men fattige, ukultiverte og stammende Tsanko og den snartenkte, hyperkompetente og kyniske Julia danner grunnmuren i «Glory». Mellom disse to skikkelsene aner man konturene av en avgrunnsdyp splittelse i det moderne bulgarske samfunnet, og filmens store svakhet er da nettopp at den bedriver en form for samfunnskritikk som fort oppleves forutsigbar og tung på labben dersom man ikke er en del av samfunnet som kritiseres.

Filmens sentrale metafor er sammenhengen mellom Julias delaktighet i opprettholdelsen av et råttent system og hennes manglende evne til å bli gravid. Rundt denne symboltunge analysen har Grozeva og Valchanov konstruert et drama som de fleste filmentusiaster vil kunne glede seg over. Manus og regi er spekket med skarpe observasjoner og elegante detaljer, og både Denolyubov og Gosheva makter å tilføre sine arketypiske representanter for det kriserammede Bulgaria et snev av varme, vemmelse og gjenkjennelighet.