DEBATT

En elitistisk reform

Kommunereformen er først og fremst en sparereform laget over New Public Managements lest.

SPAREREFORM?  Leder i ekspertutvalget Signy Irene Vabo og  kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) under presentasjonen av delrapport fra ekspertutvalget for kommunereform.
Foto: NTB scanpix
SPAREREFORM? Leder i ekspertutvalget Signy Irene Vabo og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) under presentasjonen av delrapport fra ekspertutvalget for kommunereform. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Planen om implementering av kommunereformen ruller videre. Regjeringens såkalte ekspertutvalg, Vabo-utvalget har talt. Det foreslås færre kommuner med et minstetall på 20000. 11000 kommunestyrerepresentanter skal reduseres til 7000. Begrunnelsen for dette er at kommunene er tillagt flere oppgaver, så når småkommunene forsvinner, vil vi også trenge færre, men samtidig mer kompetente folkevalgte, ifølge professor Vabo i ekspertutvalget.

Allerede her er det noe som skurrer. Større enheter, større kommuner vil føre til større avstand mellom dem som styrer og de som blir styrt. At dette blir framlagt som en styrking av lokaldemokratiet, er ikke bare ulogisk, men direkte galt. Robuste kommuner som det heter i reklamen, er derfor uttrykk for rasjonalisering og effektivisering av kommunene, der målet er å spare penger. Da er det ikke lenger lokaldemokratiet som blir styrket, men kontrollen og styringen av kommunene.

La oss derfor være ærlige: Kommunereformen er først og fremst en sparereform laget over New Public Managements lest. En effektivisering av offentlig sektor. En nyliberalistisk ideologi som vil skape større enheter der fri konkurranse og privatisering av store deler kommunal og statlig drift er målet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer