Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- En enda større sorg

- Terrorhandlingen mot World Trade Center i New York skaper en enda større sorg i verden, og den generelle sorgen ved livet bare øker, sier billedkunstneren Håkon Bleken som kommentar til hvordan han opplever tida etter 11. september.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Samtidig er dette de to kanskje vesentligste kildene for store deler av kunsten i nyere tid. Jeg tenker blant annet på stemningsleiet i den store danske grafikeren Palle Nielsens apokalyptiske visjoner i serien «Orfeus og Eurydike», som oppsto under trykket fra atombombetrusselen og den kalde krigen. I dag befinner vi oss enda nærmere Nielsens uhyggelige forutaning om «det store gyset», der alt destrueres.

Samlet bilder

- Påvirker dette ditt arbeid som billedkunstner?

- Det er klart at det setter sitt preg på arbeidet, både direkte og ikke minst indirekte. Denne opplevelsen har satt seg som et uutryddelig stempel, like ufrakommelig som et traume i barndommen. Øystein Lønn sier at terrorhandlingen på Manhattan kan komme til å prege oss sterkere enn Hiroshima-bomben, og jeg holder med ham. Til tross for at både inntrykket av USAs utryddelsesvåpen over de japanske byene og andre direkte opplevelser under siste verdenskrig framkalte angst hos meg.

- Siden infernoet i New York har jeg samlet bilder fra de brennende og sammenraste tvillingtårnene, og det ligger stabler av aviser i atelieret. Det er imidlertid bare et forsøk på å se om det går - i nærmeste framtid eller om flere år - å framstille en malericollage, hvor dette uhyggelige råmaterialet kan bearbeides til et bilde på våre eksistensielle vilkår.

Sorgarbeid

- Et slikt sorgarbeid er ikke nytt, verken i kunsthistorien eller din egen kunst. Jeg tenker her på variasjonene over «Nedtagelsen» fra slutten av 70-åra, hvor du kontrasterte Kristi martyrium mot bildebrokker av bestialitetene fra nazisoldater som opererte under svastikaens dødstegn og med «Gott mit uns» i beltespenna.

- Den gangen ga John Heartfields gjenoppdagete fotomontasjer mot Hitler impulser og moralsk støtte, som ikke er så lett å finne nå. Jeg tenker ofte på noe dikteren Rainer Maria Rilke sa i sin tid. Han hevdet at det vesentligste ved kunst er at den springer ut av essensen i det vi har opplevd: ved kjærlighetsmøter, landskapenes skjønnhet og dødens ufrakommelige nærvær. Verden påfører oss krig og terror i et helt annet omfang enn tidligere.

- Lever i et spenn

- Samtidig lever vi i et spenn som også rommer de elementene Rilke framhever. Jeg opplevde kontrasten mellom den vakre høstdagen på hytta mi i Åsenfjorden og de grusomme tv-bildene av passasjerflyene som dundrer inn i skyskrapertårnene. I dette spennet lever vi nå på terskelen av et nytt århundre, og i et slikt spenn ser det ut til at vi fortsatt må leve. Denne samtidige vissheten om livets lyse sider og svart sorg åpner erkjennelsesporer, og den skjerper ens sensibilitet. En slik dypere innsikt og intensivert følsomhet kan kanaliseres i betydningsfull kunst. Det gjorde ikke minst Arne Ekeland da han malte sine blondt skimrende og utopiske «Vårbilder» mens verdenskrigen var på det mørkeste i 1941, slutter Bleken.

SAMLER: - Vissheten om livets lyse sider og svart sorg åpner oss, sier Håkon Bleken. Han har samlet utklipp fra terrorhandlingene og bombingen.Foto: TOM E. ØSTHUUS

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!