En enkel jobb, sa Denzel

Denzel Washington jobbet med rollen som bokseren Rubin «Hurricane» Carter i to år, trente i månedsvis og gikk ned over 20 kg. Nå er han Oscar-nominert. Men uroen rundt den virkelige personen han spiller vil ikke legge seg.

- Rubin Carter vil oppleve kontroverser hele livet, kommenterer regissør Norman Jewison tørt. Jewison laget «I nattens hete» med Sidney Poitier i 1967 og er vant med oppstandelse. Den handlet om rasistiske fordommer, i likhet med «The Hurricane» - her går det om rasisme, justismordet på en mann som på høyden av sin bokserkarriere ble dømt for tre drap han ikke begikk, og om vennskapet med unggutten som satte i gang løslatelseskampanjen fra Canada.

En rolle å tro på

I USA er Jewison og Washington blitt anklaget for unøyaktigheter og manipulasjon av sannheten. Det falt enkelte tungt for brystet at skuespilleren mottok sin Golden Globe-pris med Carter ved sin side. Han er selv overhodet ikke i tvil om hva som er riktig og galt:

- Det var en lett rolle å spille, kanskje den letteste, fordi jeg tror på den. Press er dette, det å sitte foran pressen. Da saken mot Rubin pågikk, ante jeg ikke om den. Jeg visste lite om ham som bokser og menneske. Men jeg møtte ham i Toronto i 1992, leste boka, og ble voldsomt fascinert av ham. Jeg ville virkelig gjøre denne jobben, har snakket med Rubin og lyttet til ham. Jeg har prøvd å fange hans ånd og sjel - ikke lage en imitasjon, sier Washington.

- Og det som hendte med Rubin, hender fremdeles. Han arbeider selv hardt i dag for andre uskyldig dømte. Jeg håper at filmen kan ha sin virkning, fortsetter skuespilleren, som selv ofte blir spurt om å engasjere seg i saker og er glad for det, sier han tar slike forespørsler alvorlig og er involvert i arbeid med barn. Stort mer vil ikke Denzel ut med.

Ville ikke lyge

Påstander om unøyaktigheter går ikke synderlig inn på regissør Jewison. Han sier han skulle lage en film, at det er mange og mye som ikke har vært mulig å få med, at han måtte holde seg til en hovedlinje.

- Rubin Carter ble dømt sammen med John Artis. Hver jul fikk John komme hjem. Han ble fortalt at bare han anga Carter, behøvde han ikke dra tilbake til fengselet. Han satt i 12 år, fordi han ikke ville lyge. Heller ikke dette har vi fått med i filmen. For meg er dette en mirakelhistorie.

Hvis ikke denne tenåringen i Toronto hadde lest Rubins biografi, hvis ikke han hadde skrevet til ham, hvis ikke Rubin hadde lest brevet - han leste nesten ingen av de mange han fikk - hva hadde skjedd da? spør regissøren med 45 Oscar-nominasjoner på baken.

Han påstår han ville laget «The Hurricane» uansett «happy ending» eller ei, fordi temaet er viktig:

Rasismens USA

- Rett nok er USA bygd på en konstitusjon om frihet og rettigheter for individet. Men det er også bygd på rasisme, og det er ubehagelig. Dette har opptatt meg siden jeg var ung. Jeg er fra Canada selv, og dro som 17-åring, i 1946, gjennom hele USA. I sør så vi apartheid for første gang. Jeg har aldri glemt det - at afroamerikanere ikke kunne ta bussen, ikke stemme, ikke ta en kopp kaffe hvor de ville. Mens de samme menneskene ble bedt om å gå i krigen og dø for sitt land. Dette er en personlig film, og jeg er stolt av Denzel, sier Jewison.

Kanskje er Denzel stolt selv. Han er ikke den som betror seg i utide. I alle fall er han fornøyd med Oscar-nominasjonen:

- Det føles godt, sier han.

DRØMMEROLLEN: Rollen som Rubin Carter var Denzel Washingtons letteste, fordi han tror så sterkt på personen og hans sak.