En ensom ting

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Samler du en gruppe rimelig kvalifiserte boklesere, er det raskt gjort å bli enig om hva som er god litteratur. Hva som er dårlig, går enda raskere. Verre er spørsmålet om hvilke som er best. Alle virkelig gode bøker har et element av provokasjon i seg. Da bør jo også noen bli provosert.

Men det er også en annen faktor. Når man skifter fokus fra spørsmålet om den gode litteraturen til spørsmålet om den beste, blir spørsmålet personlig. «Det gode» bestemmes av en felles akseptert kode, som skifter langsomt og tilnærmet organisk. «Det beste» er et spørsmål om personlig kjemi mellom én leser og én bok. Da snakker vi ikke lenger om estetikk, men om bekjennelse. En ærlig liste over hvilke bøker som har betydd mest, forteller mer om leseren enn om det leste.Men. Oppriktighet er også en spennende maske. Så her, på oppdrag, er en liste:

Og bekjennelser blir fort private. Vi vrir oss som åler for å slippe unna, griper til ironi og «grep». For tenk om vi plutselig skulle synes? «Det beste» er en ensom ting.

1) Knut Hamsun: «Mysterier»

«Mysterier» er selvsagt en bok fra det 20. århundre. Hamsun begynte bare århundret før de fleste. Og det er aldri for seint å kjøpe seg en gul dress. Er årstallet avgjørende, ta «Konerne ved Vandposten». Det er også en umulig bok.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer