En eplekjekk etiker

Henrik Syse kaller seg «en beskjeden søndagsskolelærer», med et stenk av ironi. Dermed er det meste sagt om hans bok om hverdagslivets etikk.

BOK: Hva nå «hverdagslivets etikk» skulle være: Fins det en egen etikk for nettene og helligdagene? Hvorfor er de fleste bøker om etikk uutholdelige? Nettopp av denne grunn, etikkbokforfatterne er så opptatt av ikke å være snerpete, pripne, formanende og moraliserende at de ikke tør å vise skyggen av en formanende pekefinger. I stedet skal de være eplekjekke og kvikke i vendingen, joviale, kameratslige og i godt humør: Hør min venn, det er menneskelig å feile.

Men de pedagogisk tenkte eksemplene er nesten verre. «Tenk deg våre liv som et hus med minst to etasjer og en solid grunnmur.» Grunnmuren er verdiene, første etasje er normer og regler og andre etasje er handlinger. Handlingene kan ikke eksistere uten en verdienes grunnmur og første etasjes normer og regler.

En parodi på ei etikkbok kunne ikke gjort det bedre.

For grunt

Et av de store etiske problemer er jo nettopp at det ikke fins noe sånt hus hvor verdier og handlinger henger sammen. Tvert om vet vi at holdninger og handlinger stadig vekk står i direkte motsetning til hverandre uten at vi korrigerer verken det ene eller det andre. Det er helt alminnelig å befinne seg vel med denne diskrepansen.

Ei bok med den pretensiøse undertittelen «filosofiske tanker» burde gått dypere ned i materien. Forfatterstemmen er kåserende, og innholdet er preget av strøtanker mer enn av engasjert refleksjon.

Faglig er boka svak. Den lanserer nær sagt selvfølgelig en eklektisk løsning på de to hovedretningene innen etikken, konsekvensetikk og sinnelagsetikk. Konsekvensetikken vurderer om en handling er god ut fra om konsekvensene av handlingen er god, mens sinnelagsetikken ikke ser på konsekvensen av handlingen, men hvilket sinnelag som lå til grunn for den.

Hva med Gud?

Vanskeligheten med konsekvensetikken er at handlinger aldri skjer alene, men i samfunn, og kanskje er det andre handlinger som fører til ikke tilsiktede konsekvenser. På den annen side er det svært problematisk å vite hvilket sinnelag vi har handlet ut fra. Kjenner vi våre preferanser, lar de seg i det hele tatt formulere til et bestemt og konsistent sinnelag?

Disse problemene løses ikke ved en «balansegang» mellom plikt og konsekvens, slik Henrik Syse anbefaler. Det løser ingen problemer, men fordobler dem.

Henrik Syse mener at spørsmålet om Guds eksistens er av de største spørsmål i livet. Det er mulig at det er tilfellet i Fagerborg-enklaven, men etter Hume og Kant spiller Herren en helt underordnet rolle i etikken.

Tønne-saken

Boka er merkelig fri for mer aktuelle problemer, selv om den så vidt er innom Tønne-saken. Syse satt i utvalget som gransket pressens behandling av tidligere helseminister Tore Tønnes økonomiske forhold i 2002 og 2003, og hevder at pressen ikke viste en varsomhet og nyansering som så komplisert økonomisk stoff krevde. Han har snakket med korrupsjonsjegeren Eva Joly, og de to skal ifølge boka være enig i at «sunn fornuft» er en viktig del av «den etiske bagasjen som trenges for å møte korrupsjonen».

Men hvor enige kan de ha vært? Eva Joly gikk ved hjelp av nettopp sunn fornuft til kjernen av Tønne-saken da hun slo fast at et lån det verken var avtalt renter eller avbetaling på, ikke kunne betraktes som et lån.

Evangeliet ifølge Syse er dette: «God etikk med moralsk forutsigbarhet og påfølgende tillit i markedet (...) lønner seg i det lange løp.» Er dette en etisk begrunnelse for etikken? Henrik Syse er en kremmer på etikkmarkedet.

«HVERDAGSFILOSOFI»: Henrik Syse er en kremmer på etikkmarkedet, skriver vår anmelder etter å ha lest hans bok «Veier til et godt liv, filosofiske tanker om hverdagslivets etikk».