KULTFILM: Bjørg Riiser-Larsen og Claus Wiese i filmen «Døden er et kjærtegn» (1949), som var Edith Carlmars regissør-debut. Filmen er kjent som en lidenskaplig film noir og har kultstatus både i Norge og utlandet.
KULTFILM: Bjørg Riiser-Larsen og Claus Wiese i filmen «Døden er et kjærtegn» (1949), som var Edith Carlmars regissør-debut. Filmen er kjent som en lidenskaplig film noir og har kultstatus både i Norge og utlandet.Vis mer

En erotisk dragning mot undergangen

Litterært «one hit wonder» gis ut på nytt.

Filmen «Døden er et kjærtegn» har kultstatus både i Norge og andre steder i verden. Men boka den bygger på, har ikke vært ute siden 1950. Nå kommer en ny utgave, samtidig som forfatteren har vært feiret på Hamar.

I dag er det hundre år siden forfatteren, kunsthistorikeren, juristen, politikeren og journalisten Arve Moen (1912-1976) ble født. Arve Moen, sier du? Han er en av disse sjeldne dikterne som bygger sitt renommé på en eneste roman, en «one hit wonder», som man sier i popbransjen.

Moen debuterte i 1945 med den for lengst glemte novellesamlingen «Storm i et vannglass», men i 1948 slo han til med «Døden er et kjærtegn», en hardkokt, psykologisk krimroman som uten nåde dissekerer to elskeres onde skjebne. Fanget i sin lidenskap suges de mot avgrunnen, i et drama som ender med den dypeste forferdelse.

En erotisk dragning mot undergangen

Nå kommer boka ut i en ny utgave, for første gang siden den ble utgitt i flere opplag i 1948/1950, bortsett fra at Dagbladet trykte opp boka som et påskekrim-tilbud til leserne i 2004. Kulturredaktøren i Hamar Arbeiderblad, Geir Vestad, har skrevet et etterord der Arve Moens livshistorie blir gått opp. Han var en begavelse med mange virkefelt, som dommerfullmektig, kunstkritiker, Ap-politiker og ekspert på Edvard Munch, som han skrev tre bøker om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vestad framhever at alle som kjente ham, opplevde ham som en stillferdig og korrekt mann, harmonisk gift og far til to barn. Hans ytre skjebne var med andre ord fjernt fra den som rammer bilmekanikeren Erik Hauge. Bokas jeg-forteller opplever å bli hjelpeløst forelsket og tent på overklassefruen Sonja Rentoft, som skal ha reparert sin lille, lekre, lyseblå to seters Mercedes.

Det tette dramaet som følger, har mye til felles med James M. Cains mesterverk «Postmannen ringer alltid to ganger» (1934). Arthur Omres «Smuglere» (1935) er et annet referansepunkt. Norges første kvinnelige regissør, Edith Carlmar, debuterte med filmversjonen av boka, et av de få norske eksemplene på såkalt film noir.

ARVE MOEN: I Hamar har man feiret hundre års dagen for hans fødsel.
ARVE MOEN: I Hamar har man feiret hundre års dagen for hans fødsel. Vis mer

De skarpe kontrastene mellom svart og hvitt understreker hvor kort vei det er mellom lys og skygge i livet til et menneske som velger å la seg lokke ut av rutinen og inn i erotikkens flammende blanding av helvete og paradis.

Både boka og filmen var omstridt, men har på hver sin måte en suveren plass i norsk kulturhistorie. Også utenlands har den vakt oppsikt. På en nettside for klassiske bilmodeller på film, har ekspertene funnet ikke mindre enn 17 navngitte bilmodeller i filmen, inkludert en Buick Special av den typen politibil som i Norge ble kalt Svartemarja.

Arve Moen er vel verdt å feire. Det er bedre å holde én god bok i hånda enn å ha ti middelmådige verk stående i en bortgjemt bokhylle.