En etterlengtet kamp

Skribentene Aslak Nore og Asle Toje manet til kulturkamp i Dagbladets spalter sist uke. Torbjørn Røe Isaksen, stortingskandidat for Telemark Høyre og redaktør for tidsskriftet Minerva hilser kampen velkommen.

– Sommeren for tre år siden skrev jeg en kronikk som hadde mange av de samme poengene som Asle Toje, Aslak Nore og andre trakk fram sist uke. Jeg kritiserte arven fra 68-erne, fordi jeg mente at de i for stor grad preger den offentlige debatten. Det nye slik jeg ser det, er at de tar i bruk ordet kulturkamp, som de vel sikkert har hentet fra Danmark.

– Så dette er også din kamp?

– Jeg mener at de har klart å fange tidsånden. Da jeg skrev kronikken min for tre år siden var det som en dråpe i havet. Nå har det vokst fram flere stemmer på vår side i diskusjonen. Da snakker jeg ikke om partiet Høyre, men om den brede høyresida. Men jeg er litt uroa over at kulturkampen kan føre den offentlige samtalen bort fra spørsmål om velferdsstaten. Hvordan det kan ha seg at vi selv i oppgangstider får flere og flere ut i uføretrygd?

– Hvordan har debatten endret seg siden 2006?

– Da var det få aktive skribenter som skrev om slike tema. Nå skriver folk som Torkel Brekke, Aslak Nore, Asle Toje, Lars Fr. H. Svendsen, Kristin Clemet og jeg. Disse skribentene utgjør ingen ubrutt enhet, men nå er det flere som ikke som ikke er fra den tradisjonelle venstresida som legger premiss for diskusjonen.

– Samfunnsforskeren Henrik Thune hevdet sist uke at konfliktaksen i kulturkampen går mellom dem som ønsker en norsk monokultur, og de som har en multikulturell innstilling.

– Det blir veldig unyansert å se det slik. Multikulturalismen i Norge har vært en slapp verdirelativisme, kombinert med en stat som ikke har noen verdier. Den synes jeg godt kan avgå ved døden.

– Kristin Clemet og Torkel Brekke ønsker fri innvandring. De som maner til kulturkamp kritiserer det de hevder er naiv norsk integreringspolitikk. Hvor står du i denne diskusjonen?

– Der er jeg definitivt på Clemets linje. Men innvandringsskepsis er ikke noe som er typisk for høyresiden. Både Venstre og Frp er plassert på høyresiden, men de har ulikt syn på innvandring. Også venstresiden har problemer med denne diskusjonen. Det var interessant å se at Magnus Marsdal (utreder i den venstreorienterte tankesmia Manifest analyse) i sin kronikk i Dagbladet sist uke slo fast at venstresida heller må snakke om økonomi enn kulturkamp. Det er vel ett tegn på at de ikke har gode svar på disse spørsmålene.

– Synes du det er viktig å snakke om befolkningsstatistikk og å framskrive tallet på borgere med ikke-vestlig bakgrunn?

– Alle tema må kunne diskuteres. Men her er det mange fallgruver en kan plumpe uti. Diskusjonen om demografi forutsetter at kulturen statisk. Førstegeneransjons-nordmenn tar i like stor grad som andre utdanning, og de gifter seg med folk med annen kulturbakgrunn enn seg selv. Derfor blir det søkt å advare mot muslimsk flertall i Norge. Jeg tror ikke at muslimer er en trussel mot vår selvstendighet.

– Kulturredaktøren i Minerva, Kristian Meisingset, advarte sist uke mot kulturkamp. Er du enig med han?

– Jeg er mer positiv enn han. For ti år siden diskuterte vi i Unge Høyre at toleranse, mangfold og respekt for enkeltmennesket er kjernen i vårt politiske prosjekt. Hvis kulturkampen utvikler seg til å bli en skyttergravskrig mot minoriteter, er disse verdiene viktige å ha med i bagasjen.

BOK: Den biografiske romanen «Hva er dette hva» av amerikanske Dave Eggers kom på norsk på Gyldendal i fjor. Ifølge Dagbladets Arne Dvergsdal en hjerteskjærende historie og et eksempel på de litterære mulighetene som omgir oss.