OLJEFRITT: Etter at Unge Høyre i forrige uke varslet at de vil gå inn for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeboring er det håp om å lande det som har vært norsk miljøbevegelses viktigste enkeltkamp, skriver artikkelforfatteren. Her utsikt over Svolvær i Lofoten fra Tjeldbergtinden.
Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
OLJEFRITT: Etter at Unge Høyre i forrige uke varslet at de vil gå inn for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeboring er det håp om å lande det som har vært norsk miljøbevegelses viktigste enkeltkamp, skriver artikkelforfatteren. Her utsikt over Svolvær i Lofoten fra Tjeldbergtinden. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpixVis mer

Debatt: Oljeboring i Lofoten

En etterlengtet spiker i kista?

Dette kan være begynnelsen på slutten for norsk miljøbevegelses viktigste enkeltkrav. Heldigvis.

Meninger

Fredag fikk vi høre at Unge Høyre er i ferd med å snu i spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette kan være begynnelsen på slutten på en sak som i årevis har blokkert muligheten for å presse Arbeiderpartiet og Høyre hardt nok i klimaspørsmål.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Kampen for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja har vært norsk miljøbevegelses kanskje viktigste enkeltkrav i årevis. Og her har miljøbevegelsen vært gode. Organisasjonene har sammen med Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja gjort en nitid innsats. Fiskerinæringa, lokalbefolkninga, en samlet flora av norske miljøorganisasjoner og alle partier unntatt Høyre, FrP og Arbeiderpartiet har stått sammen mot å åpne områdene for oljeaktivitet. Resultatet har, gledelig nok, først og fremst vært at LoVeSe har forblitt oljefritt.

Både under Stoltenberg og Solberg har mindre partier gått sammen i en kraftfull allianse og sikret nye år med vern. Samtidig har LoVeSe-saken gjort det enkelt for de store fossilpartiene å ture fram på mest klimafiendtlige vis i resten av oljepolitikken og stikk i strid med norske og internasjonale klimamål. Så lenge ingen av de to største partiene har lagt LoVeSe-saken død har småpartienes, og miljøbevegelsens, forhandligskapital blitt slukt av denne saken.

Det ble virkelig satt på spissen under fjorårets valgkamp. Da lovet Miljøpartiet De Grønne ikke å støtte en regjering som åpnet for ny oljeleting overhodet. Så snart MDG nærmet seg vippeposisjon på målingene var Venstre raskt på banen og advarte: «MDG går i realiteten til val på at Ap kan sitje i mindretal og gjere opp oljepolitikken med H og Frp.» Denne tweeten oppsummerer i grunn norsk klimapolitikk de siste tiårene ganske godt: Et politisk landskap hvor SV og Venstre har satt all sin ære i å få vernet LoVeSe, og har valgt en strategi hvor man ikke er villig til å gå lengre i de kompromissløse kravene.

Et interessant spørsmål er først og fremst hvorvidt Rotevatn og hans meningsfeller har rett i sin påberopte frykt for at AP, Høyre og FrP kan danne oljeallianser i Stortinget. Det er flere grunner til å anta at denne frykten er uberettiget. Så lenge Høyre+FrP og Arbeiderpartiet ser hverandre som hovedmotstandere er det vanskelig å skjønne hvordan de skulle se seg tjent med å gå i allianser som ikke inkluderer noen andre av deres foretrukne regjeringspartnere. Et annet moment som slår sprekker i Rotevatns resonnement er de interne kreftene i både Arbeiderpartiet, og nå Høyre, som kjemper for at deres partier skal snu. Selv har jeg særdeles vanskelig for å se for meg at Arbeiderpartiet hadde sett seg tjent med å hisse opp nærmest halvparten av sine egne fylkeslag og hele AUF ved å gå sammen med hovedfienden og FrP om å åpne LoVeSe.

Om det er reell frykt for at dette likevel skal skje, eller andre motiver som ligger bak enkelte partiers mangel på vilje til å stramme inn klimakravene er vanskelig å spekulere i. Det er imidlertid enkelt å slå fast at mens LoVeSe har forblitt vernet, så har både Stoltenberg I, Stoltenberg II, Solberg I og Solberg II-regjeringene satt rekord på rekord i utdeling av letetillatelser gjennom ordinære konsesjonsrunder og gjennom TFO-ordningen. Alle disse regjeringene har åpnet nye oljefelt mot bedre vitende. Når Unge Høyres programkomitè nå snur i spørsmålet om LoVeSe er det et viktig skritt i retning endelig seier i norsk miljøbevegelses intense kamp for å sikre varig vern av områdene. Det burde være åpenbart for de fleste at tida ikke lenger jobber på lag med de som ivrer for konsekvensutredning av områdene.

Så nå er det all grunn til å juble for, og å gratulere miljøbevegelsen og folka som år etter år har stått på for fisken, folket og framtida. Samtidig er dette et tidspunkt for å meisle ut nye krav. Om spikeren endelig settes i LoVeSe-kista, klimasaken over alle klimasaker i valg etter valg, da må miljøbevegelsen stramme til klypa. Hvilket krav skal stilles til norske stortingspartier ved valget i 2021? Hva skal til for å få godkjent-stempel fra norsk miljøbevegelse når kampen for LoVeSe er vunnet? Med forbehold om at slaget ikke er endelig over selvsagt. Likevel er det liten grunn til å tro at den snuoperasjonen Unge Høyre nå gjør ikke representerer en trend som vil fortsette å gjøre seg gjeldende i resten av stortingsperioden. Altså bør strategien være klar øyeblikkelig når den endelige seieren er innkassert.

Senest i forrige uke kunne vi lese om at New Zealand vil stanse med å gi nye letetillatelser etter olje på sin sokkel. Vedtaket har nok først og fremst stor symboleffekt, New Zealand er ikke en like stor oljeesksportør som for eksempel Norge. Men nettopp derfor, på grunn av muligheten for reell effekt, for virkelig å bruke det handlingsrommet vi har som et demokratisk, rikt land, med høyt utdanningsnivå og god forvaltning av oljeformuen: så burde Norge også slutte å lete etter mer olje. Et slikt krav vil også være i tråd med det pågående søksmålet som deler av norsk miljøbevegelse fører mot staten, for brudd på grunnlovens miljøparagraf i forbindelse med åpningen av 23. konsesjonsrunde.

I 2021 bør det være problematisk å gå til valg på ny oljeleting uten å bli arrestert av norsk miljøbevegelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook