Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En evig skuffelse

Sissel Kyrkjebø (32) tapte fjorårets julesalg. I år tar hun ingen sjanser. På «In Symphony» synger hun sine største slagere sammen med Kringkastingsorkestret. Det er i dobbelt forstand en melankolsk karrierereise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fjorårets popplate «All Good Things» var en svært forglemmelig plate fra Sissel. «In Symphony» er et riktigere prosjekt for den retningsløse sangdivaen vår. Plata viser Sissel som den sobre showsangerinnen og underholdningsartisten hun er.

Høye tanker

Men nasjonen, Musikk-Norge og undertegnede har hatt høyere tanker om Sissel enn som så. Stemmen hennes er en gave. Det har bare vært et spørsmål om å administrere den på riktig måte. I 15 år har vi ment at Sissel skulle vise verden sangveien: Bare vent, nå skjer det - snart. Sissel blir stjerne over hele verden med den plata!

Men det har aldri skjedd. Sånn sett er Sissel en evig skuffelse.

Nå lar vi oss ikke skuffe lenger. Vi har innsett at hun aldri vil slå ut i full blomst, slik vi i alle år så for oss. «In Symphony» er et musikalsk vitnesbyrd om dette. Om våre - folkets - brustne drømmer for Sissel, og om Sissel som trekker på skuldrene av alt maset vårt, og istedenfor synger gamle sanger om igjen på lekende lett og ganske elegant vis.

Rike versjoner

Jeg så Sissel opptre i en konsertsal på utsiden av Oslo for noen uker siden. Her bikket fru Skollers sanseløse sjangersurfing over i det vulgære. På «In Symphony» er det en langt mer smakfull og neddempet grunntone. Det sørger Kringkastingsorkestret under ledelse av Anders Elja for. De søler ikke til, slik symfoniorkestre gjerne har en tendens til i møte med populærkultur.

Orkesteret gjør snarere Sissel godt, med gjennomført seriøse arrangementer og minimalt av pauker og basuner.

Der Sissel på høstens turné med band tangerer det billige, sørger Kringkastingsorkestret for rike, til dels luksuriøse versjoner av Ole Paus' «Innerst i sjelen» , Neil Sedakas «Solitaire» og «Våren» av Edvard Grieg.

Nyansert melankoli

På turneen spjæres sangfuglen av sin egen repertoarspagat når hun blander Espen Lind-rock med opera og folketoner.

På «In Symphony» lager Kringkastingsorkestret den nødvendige ramme og helhet. Det rimer når hun framfører salmen «Mitt hjerte alltid vanker» , Jan Garbareks «Molde Canticle» og Bjørn Eidsvågs «Eg ser» i denne settingen.

Versjonene er både ytterst nyanserte og dypt melankolske. Og sånn sett er «In Symphony» et passende lydspor til vår egen melankoli rundt Sissels manglende blomstring.

Innerst i sjelen trodde vi på Sissel, men hun hadde ikke gløden. Hun vil bare synge en del gamle sanger på en pen måte. Og når alt kommer til alt er det kanskje det hun er best til også.

Men det er lyden av resignasjon når Sissel, et snaut år etter å ha blitt relansert som popartist, må ty til nyinnspillinger av «Vestland, Vestland» , «Kjærlighet» og - hallo! - «Se ilden lyse» . Det er noe grunnleggende trist over en begavelse som ikke har vett til å utnytte sine egne evner bedre enn som så.

Hele Norges coronakart