FRANSK PAR: Gemma Arterton og Fabrice Luchini i den moderniserte utgaven av «Madame Bovary» (1856) av Gustave Flaubert, en bok som ble stilt for fransk rett for sin angivelig umoralske holdning. Boka har hatt en uoverskuelig innflytelse på kulturhistorien.
FRANSK PAR: Gemma Arterton og Fabrice Luchini i den moderniserte utgaven av «Madame Bovary» (1856) av Gustave Flaubert, en bok som ble stilt for fransk rett for sin angivelig umoralske holdning. Boka har hatt en uoverskuelig innflytelse på kulturhistorien.Vis mer

En eviggyldig historie om utroskap, drøm og selvmord

Verden blir aldri lei av fru Bovary.

Kommentar

Nå er hun her igjen, den evige fru Bovary. En påminnelse om at veien ikke er så lang fra romantikk til selvmord. I dag har regissøren Anne Fontaines film «Gemma Bovary» norsk premiere over hele landet.

Dette er ikke en filmatisering av Gustave Flauberts berømte roman, men en versjon bygd på en engelsk tegneserie-fortolkning av Posy Simmonds. Et eksempel på at gode fortellinger stadig blir utsatt for gjenbruk, dersom de reflekterer alment gjenkjennelige konflikter og livserfaringer.

Gustave Flaubert (1821-1880) bygde «Madame Bovary» på miljøet i hjembyen Rouen i Normandie. Boka er kjent som en nådeløs avsløring av tomheten, kjedsomheten og hykleriet i det borgerlige, franske landsbylivet.

Boka var opprinnelig ikke hans egen idé. Legesønnen Flaubert, som ville bli forfatter fra han var åtte år, hadde jobbet i årevis med en fortelling bygd på Breughels maleri av Sankt Antonios fristelser. Han insisterte på å lese den opp for noen venner og holdt på uten avbrudd i tre, fire døgn.

Da han var ferdig, anbefalte vennene ham å hive manuset på bålet og i stedet skrive noe mer virkelighetsnært, for eksempel om en lege i Rouen som ble bedratt av sin kone, et drama som endte med at hun tok sitt eget liv. To år seinere satte Flaubert i gang. Etter fem års arbeid publiserte han historien som en føljetong i Revue de Paris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tok ikke lang tid før han ble trukket for retten for å fremme umoral. Man var ikke vant til at forfattere presenterte en slik historie uten å ta klart stilling til den i teksten.

Flauberts mål var å skildre virkeligheten så eksakt som mulig, i alle dens detaljer. Gjøre et snitt gjennom selve livet og presentere det rått og uten formidlende omstendigheter.

Fru Bovary er gift med en lege, men opplever at livet ikke svarer til de forventningene hun har etter å ha lest for mange romaner om mennesker som finner lykken. Diverse utenomekteskaplige eventyr svarer ikke til forventningene, og det hele ender tragisk.

Da «Gemma Bovery» ble vist på Kosmorama-festivalen tidligere i år, sammenlignet Knut Ove Eliassen, professor i språk og litteratur NTNU, fortellingen med et annet udødelig verk fra verdenslitteraturen, Cervantes? «Don Quijote».

Han nevnte også at en mental lidelse er oppkalt etter boka, bovarismen, som er «en tilstand av permanent utilfredshet, som grenser til nevrosen, og som driver, fortrinnsvis yngre mennesker, inn i forskjellige former for eskapisme.»

Flaubert har inspirert forfattere som Kafka, Zola, Perec, Nabokov, Kundera, Vargas Llosa og Coetzee, dessuten filosofer som Barthes, Foucault, Bourdieu og MacLuhan. Sartre brukte de siste ti åra av sitt liv på en ufullført, 3000 siders biografi om Flaubert, der alle kjente, biografiske metoder tas i bruk.

En kostelig bok er Julian Barnes? roman «Flauberts papegøye», om en lege som drar til Rouen på jakt etter en utstoppet papegøye dikteren skal ha hatt stående på skrivebordet sitt.

Flaubert selv var ingen lykkelig mann, privat var hans liv en fortelling om jernhardt arbeid, umåtelige ambisjoner, ulykkelig kjærlighet og stadige kjønnssykdommer. «Madame Bovary» er filmet 14 ganger tidligere. Den er oversatt fire ganger, sist av Birger Huse. Den anbefales like varmt som handlingen er avmålt og kjølig.