- IKKE ROT I VIRKELIGHETEN: Lenin Castellanos forsøker i sin kronikk «En stemme fra barrioen» å tegne et bilde av «oss fattigfolk på venstresiden» mot «de rike mektige på høyresiden». Dette har liten rot i virkeligheten, skriver innsenderen, som tidligere i år jobbet som frivillig under menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. Dit ble den venezuelanske politikeren Leopoldo Lopez invitert, noe som har utløst et ordskifte. Her fra en «barrio», Enero-nabolaget i Caracas i Venezuela. Foto: Scanpix
- IKKE ROT I VIRKELIGHETEN: Lenin Castellanos forsøker i sin kronikk «En stemme fra barrioen» å tegne et bilde av «oss fattigfolk på venstresiden» mot «de rike mektige på høyresiden». Dette har liten rot i virkeligheten, skriver innsenderen, som tidligere i år jobbet som frivillig under menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. Dit ble den venezuelanske politikeren Leopoldo Lopez invitert, noe som har utløst et ordskifte. Her fra en «barrio», Enero-nabolaget i Caracas i Venezuela. Foto: ScanpixVis mer

En falsk stemme fra «barrioen»

OSLO FREEDOM FORUM: Det er god grunn til å betvile hensikt og motiv hos en som ikke bare unnlater å fortelle, men lyver om sin egen bakgrunn og stilling. Det er dessverre tilfelle med Lenin Castellanos innlegg i Dagbladet.

||| Jeg er selv aktiv på høyresiden i Norge. Jeg har verv i Høyre, har jobbet for Civita og skriver artikler til Minerva. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at man tilhører noen side politisk. Menneskerettigheter gjelder for alle, overalt, uansett og menneskerettighetsbrudd er like uakseptable i Guantanamo som på cubansk jord. Derfor vemmes jeg når enkelte mennesker lar sin ideologiske blindhet akseptere grove overgrep de ville fordømt i andre tilfeller.

Å være unnlatende ovenfor sosialister i ikke-vestlige land som begår svært grove menneskerettighetsbrudd er dessverre en ubehagelig tradisjon på norsk venstreside. Det er heldigvis en marginal gruppe som går så langt som å forsvare dem, men det er på tide at norsk venstreside slutter å vende det døve øret til når det ropes om grunnleggende menneskerettigheter i Venezuela eller andre land. Dette er en skamplett på norsk venstresides historie som de burde ønske å ta et oppgjør med.

Jeg fattet mistanke til Lenin Castellanos artikkel når han over mer enn 1000 ord om Chavez ikke klarte å presse frem en eneste kritisk uttalelse om mannen som styrer Venezuela mer og mer lik en brutal diktator. Castellanos begynner sin artikkel titulert «en stemme fra barrioen» med å erklære at: «Jeg er ikke politiker.» Et raskt google-søk viser imidlertid at han senest ved forrige stortingsvalg var kandidat på Oslo Rødts stortingsliste. Det er bare begynnelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Castellanos er privilegert som bor i et land med ytringsfrihet og fri presse. I Norge trenger ikke politiske kandidater å bekymre seg for å bli fengslet for sine meninger. Det er ikke tilfelle i Venezuela, hvor hundrevis av personer i dag er nektet å stille til valg - «diskvalifisert» av Chavez regjering. Human Rights Watch kaller situasjonen i Venezuela for «an environment of fear», et fryktens klima. Hva sier det egentlig om «folkestyret» i Venezuela, når Chavez kan renske vekk sine politiske motkandidater?

Jeg har respekt for de personlige omstendighetene og det sterke følelsesmessige innholdet i Castellanos innlegg, men de gir ham ingen rett til å omskrive venezuelansk politisk historie for å tilpasse det en artikkel i norsk media. Castellanos forsøker å tegne et bilde av «oss fattigfolk på venstresiden» mot «de rike mektige på høyresiden». Dette har liten rot i virkeligheten.

For det første: Castellanos er født i 1977. Det siste høyre-regimet i Venezuela var et militært diktatur i 1958 da Marcos Perez Jimenez hadde makten. Siden da har alle regjeringer, foruten Chavez' Movimiento Quinta República, tilhørt COPEI eller Acción Democrática. Ingen av dem kan sies å være noe utpreget høyreparti. Mannen Hugo Chavez senere forsøkte å styrte ved et mislykket kupp, der 100 mennesker mistet livet, var forøvrig Carlos Andres Perez - et medlem av Socialist International og betraktet som en nær venn av Fidel Castro.

For det andre: Chavez presidentperiode har skapt så mange nye multimillionærer gjennom korrupsjon at begreper som «the boligarchy» eller «the boli-bourgeoisie» har etablert seg som betegnelser på dette oligarkiet. Jeg kan blant annet nevne shippingmagnaten Wilmer Ruperti, bankmannen Pedro Torres Ciliberto, og Arné Chacón, broren til Chavez, minister Jesse Chacón. Måten Chavez har delt ut politiske posisjoner til sin egen familie og gjort dem til multimillionærer, er for øvrig en kronikk i seg selv.

Siden Chavez ble president er mordratene i Venezuela firdoblet. Hver andre time blir en person drept. I dag har Venezuela de høyeste mordratene på hele det søramerikanske kontinentet. Den venezuelanske hovedstaden, Caracas, har den nest høyeste mordraten på hele den vestlige halvkulen. Chavez forklarer dette med det store gapet mellom fattig og rik. Han har hatt makten i ti år, så skal vi følge denne logikken, betyr det at Chavez har firedoblet dette gapet. Som alltid er det de fattigste og ressurssvake som rammes hardest i slike situasjoner. De skal være Chavez velgersegment, men faktum er at nettopp disse vender Chavez ryggen.

Leopoldo Lopez ville ha vunnet ordførervalget i Caracas med mer enn sytti prosent av stemmene hvis han ikke hadde blitt diskvalifisert. Velgerne i Caracas er hovedsaklig fattige. Det faktum at sytti prosent av dem ville valgt en kandidat fra opposisjonen er en sterk indikator på at folket vil ha forandring. Det henger også pinlig dårlig sammen med Castellanos forsøksvise stempling av Lopez som en høyreelitist. Hvis Chavez virkelig er så populær som hans tilhengere påstår, burde han jo være klar for å stille til valg på ærlig og redelig vis?

I sitt innlegg presenterer Castellanos seg som en uskyldig tilskuer, med et nøytralt perspektiv fra «barrioen». Litt research avdekker en ganske annen sannhet. Castellanos tilhører organisasjonen «Circulo Bolivariano de Noruega», hvis moderorganisasjon er finansiert av Chavez' regjering. På nettsidene florerer det bilder av Castellanos, der han bl.a. smilende peker på kampanjeplakater for Hugo Chavez.

Castellanos har, sammen med bare en håndfull andre, signert en offentlig uttalelse der han stiller seg bak slagordet «Fedreland, sosialisme eller døden». Castellanos navn dukker opp overalt på aporrea.org - hovedkilden for Chavez-regjeringens nyhetskommunikasjon. Her kan vi finne navnet hans under en artikkel som fremholder at «sterke bevegelser i Norge støtter opp om utviklingen i Venezuela», med erklæringen: «Jeg er her, comandante, gi meg ordre».

Castellanos må selvsagt ønske å tjene Chavez regjering hvis han vil. Det er hans fulle rett. Han burde imidlertid ha vært oppriktig ovenfor Dagbladets lesere og fortalt at han ikke er en nøytral uskyldig tilskuer, når faktum er at han er en trofast støttespiller av den militære lederen i Venezuela.

- IKKE OPPRIKTIG:  På nettet florerer det bilder av Lenin Castellanos, der han blant annet smilende peker på kampanjeplakater for Hugo Chavez, påpeker kronikkforfatteren. Lenin Castellanos nede til høyre på bildet. Foto: Privat
- IKKE OPPRIKTIG: På nettet florerer det bilder av Lenin Castellanos, der han blant annet smilende peker på kampanjeplakater for Hugo Chavez, påpeker kronikkforfatteren. Lenin Castellanos nede til høyre på bildet. Foto: Privat Vis mer