ALVORLIGE ANKLAGER: Norges lokale partner i Syria tok en person til fange mens det norske treningsoppdraget fortsatt var aktivt. Ifølge kildene ble vedkommende utsatt for mishandling under fangenskapet. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er taus.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
ALVORLIGE ANKLAGER: Norges lokale partner i Syria tok en person til fange mens det norske treningsoppdraget fortsatt var aktivt. Ifølge kildene ble vedkommende utsatt for mishandling under fangenskapet. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er taus. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

En fange skal ha blitt mishandlet til døde. Forsvarsministeren kan ikke svare med hemmelighold

Dagbladet mener: Forsvaret velger bekvemmelighet framfor åpenhet, og undergraver legitime behov for hemmelighold.

Meninger

Hvor går grensen mellom nødvendig militært hemmelighold og hemmeligstempling som følge av politisk bekvemmelighet? Spørsmålet får stadig skarpere aktualitet. På Stortinget pågår nå et oppgjør om regjeringens beredskapspolitikk og den informasjon som er gitt de folkevalgte. Tidlig i prosessen forsøkte regjeringen å sminke en kritisk rapport fra Riksrevisjonen. Da riksrevisor Per-Kristian Foss nektet å gå med på dette, ble rapporten - som var åpen - hemmeligstemplet og unntatt offentlighet. Den ble likevel offentliggjort i sin helhet av Dagens Næringsliv. Da kunne alle se at det sensitive i Riksrevisjonens rapport ikke satte rikets sikkerhet i fare, bare regjeringens omdømme.

Nå er det utvikling i en annen betent sak der deler av Stortinget vil ha flere opplysninger mens regjeringen stritter i mot. Saken gjelder de norske spesialstyrkene i Jordan som fram til mars i år trente syriske opprørere i kampen mot Den islamske staten (IS), og som også hadde mandat til å trene, rådgi og gi operativ støtte inne i Syria. Tidligere i år vedgikk forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at «norske styrker oppdaget en alvorlig episode blant de lokale styrkene i den tiden de var operative». Utover dette sa han ingenting om episoden.

Nå har avisa Klassekampen flere kilder med kjennskap til saken. Disse kildene hevder at Norges lokale partner tok en person til fange mens det norske treningsoppdraget fortsatt var aktivt. Ifølge kildene ble vedkommende utsatt for mishandling under fangenskapet. Den brutale mishandlingen endte med at fangen døde. De norske soldatene var ikke tilstede da mishandlingen skjedde, og ble først informert etter hendelsen.

Dette er svært alvorlige påstander som i verste fall handler om en krigsforbrytelse. Likevel velger Forsvarsdepartementet i sitt svar til Klassekampen den mest bekvemmelige løsningen: Man offentliggjør ikke informasjon om lokale styrker som Forsvaret har samarbeidet med i kampen om IS av hensyn til disse gruppenes sikkerhet.

Som prinsipp medfører dette total ansvarsfraskrivelse og allmenn tildekking av hendelser som kan være politisk betente. Forsvaret har helt legitime og nødvendige behov for hemmelighold på en rekke områder, også når det gjelder utenlandsoperasjoner. Respekten for dette blir undergravd når hemmelighold strekkes til å omfatte forhold det er politisk ubekvemt å vise fram. Debatten om forsvaret må ikke reduseres til styrt markedsføring og dører som lukkes etter politiske behov.