BOK: Bøker utgitt på eget forlag. Plakater. Glansbilder. Einar Økland er en utrettelig jeger i kulturens periferi, og kommer stadig over alskens obskure trykksaker som nok kan ha hatt betydelig utbredelse, men som få eller ingen av skribentkollegene hans har ofret særlig oppmerksomhet. Økland, derimot, bruker sine oppdagelser som utgangspunkt for lærerike og elegante tekster om emner som viser seg å være høyst undersøkelsesverdige.

I likhet med sin Basar-tidsskriftkollega Kjartan Fløgstad, har Økland vært en intellektuell pioner i utviklingen av et mindre avvisende syn på såkalt «lavkultur». Øklands interesse for tematikken kom for alvor til syne da han i 1979 utga sin første essay- og artikkelsamling, «Skrivefrukter». I «Kant-i-kant» skriver han engasjerende om alt fra postkort til hermestev. En stor del av boka er viet nok et fenomen Økland stadig har vendt tilbake til - barnebøker. I tråd med den generelle interessen for teksttyper «eliten» har ignorert, tematiserer Økland det han kaller «barnelitteraturen på nedste hylle» - malebøkene.

Samler

Malebokartikkelen viser fram både samleren og amatørforskeren Økland. Forfatteren må være en av Norges ivrigste antikvariatgjester og bibliografilesere og ha et ruvende privatarkiv av gamle tidsskrifter, ukeblader og tegneseriehefter. I sin iver etter å lære mer om slike kulturuttrykk og knytte forbindelser mellom dem, framstår han som en slags folkekulturforsker (i sin interesse for tilårskommen popkultur har han mye til felles med willy b.):