VANT: President Erdogan. Foto: NTB Scanpix
VANT: President Erdogan. Foto: NTB ScanpixVis mer

Folkeavstemningen i Tyrkia:

En farlig splittelse

Tyrkia kan bli et senter for mer uro i en eksplosiv del av verden.

Meninger

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP vant en knepen seier i folkeavstemningen om en ny og autoritær grunnlov. De endelige tallene fra den tyrkiske valgkommisjonen viser en oppslutning om Erdogan og ja-siden på 51,41 prosent. Nei-siden fikk følgelig 48,59 prosent. To opposisjonspartier har allerede erklært at de vil ha en omfattende omtelling av stemmene på grunn av uregelmessigheter og valgfusk. Det vil de neppe nå fram med. President Erdogan har nå en slik kontroll med statsapparatet og rettsvesenet at den veien i praksis er stengt. Erdogan har allerede uttalt at slike protester bare vil være slag i lufta.

De offisielle tallene gir presidenten en så knepen seier at mandatet for omfattende grunnlovsendringer er meget tynt. Det kommer neppe til å påvirke Erdogans videre arbeid med å sentralisere den politiske makten rundt ham selv, og samtidig renske ut fiender fra statsapparatet. Etter det mislykte kuppforsøket har minst 125 000 lærere, dommere, statsadvokater, offiserer og politifolk fått sparken, og mer enn 40 000 er arrestert. Blant disse er tretten medlemmer av nasjonalforsamlingen og en lang rekke journalister og forfattere.

Folkeavstemningen og de kommende grunnlovsendringene blir gjennomført for å legalisere den maktposisjonen Erdogan allerede - og høyst urettmessig - har gitt seg selv. Grunnlovsendringene innebærer at statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten. Presidenten kan selv utnevne og sparke ministre. Nasjonalforsamlingens makt innskrenkes og presidenten får mulighet til å regjere ved dekret og til å utnevne dommere. Forslaget åpner også for at presidenten kan gjenvelges for to femårsperioder, noe som betyr at Erdogan kan bli sittende til 2029. Under valgmøtene har Erdogan også lovet å gjeninnføre dødsstraffen.

Folkeavstemningen innebærer at Tyrkia nå beveger seg i autoritær retning, slik vi tidligere har sett bl.a. i Russland, Ungarn og Polen. Selve valget - der presidenten tapte i de tre største byene Istanbul, Ankara og Izmir - bærer bud om et land i dyp splittelse og svikt i den sosiale kontrakten. Det er alvorlig fordi Tyrkia har stor politisk betydning når det gjelder krigene og konfliktene i Midtøsten, Europas flyktningproblem, forholdet til Russland, EU og medlemskapet i NATO. Hvis president Erdogan bruker knyttneven mot opposisjonen, og fortsetter å undergrave forholdet til Europa, kan Tyrkia bli et senter for mer uro i en eksplosiv del av verden.