Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Grunnskolen

En fars bekjennelser

Jeg forstår egentlig ikke at dette skal være realiteten i vår kjære skole i 2020, men det er det.

LÆREGLEDE?: De første årene av skolen var gode, men så skjedde det et skifte. Min datter ble stadig mer fremmedgjort i forhold til skolen, og fikk større og større fravær, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
LÆREGLEDE?: De første årene av skolen var gode, men så skjedde det et skifte. Min datter ble stadig mer fremmedgjort i forhold til skolen, og fikk større og større fravær, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Brynjulf Risnes. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Brynjulf Risnes. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Jeg er sikker på at vi har verdens beste barnehage. I det minste gikk min datter i verdens beste barnehage (og det er ikke tull en gang, som det heter i den alderen).

Også de første årene av skolen var gode. Ikke for mye press. Læreglede og lykkelige ettermiddager, kvelder, helger og ferier. Men fra rundt 5. eller 6. klasse skjedde det et skifte.

Ungdomsskolen nærmer seg, det blir mer lærekrav. Skolen begynner mer og mer å skulle overføre visse mengder konkret lærdom til barna, og kontrollere etterpå at barna virkelig har tilegnet seg denne kunnskapen.

Min datter falt gradvis av fra 5.–6. klasse. Hun hadde vokst opp i stor frihet hjemme uten mye krav til hva hun skulle gjøre eller mene om noe som helst, og reagerte på det hun oppfattet som læretvang.

Hvorfor skulle hun pugge ulike tresorter fra en lærebok eller lese ei bok som overhodet ikke interesserte henne? Et illustrerende eksempel: Hun får i oppgave å anmelde en av tre bøker. Hun liker ingen av dem og ender med å levere noe i høyden halvferdig. Ikke lenge etter lyder oppgaven: Anmeld din favorittbok. Etter 18 sider med spennende og engasjerte referater og vurderinger må hun stoppe og levere.

Sånn gikk det fra skanse til skanse. Hun blir stadig mer fremmedgjort av skolen, får større og større fravær. Hennes interesser er tegning, animasjon, Russland, Japan, norrøn mytologi og Black metal, for å nevne noe, alt dessverre perifert i forhold til pensum.

Skolen står på sitt: Forsøk med syrer, likninger med to ukjente, jødedommen, nynorsk osv., osv.

«Pappa, hvorfor i all verden plager de meg med alt dette?». Jeg slapp opp for gode svar etter hvert som jeg oppdaget hvor fortvilende lik dagens skole er den skolen jeg selv mistrivdes i 40 år tidligere.

For all del, lærerne er flinke, kvalifiserte og hjelpsomme etter aller beste evne, men de blir også fanget av systemet.

published on dagbladet.no/dbtv.no 01.09.2015 VIL IKKE MÅLE BARN: Lærer ved Haukerød skole i Sandefjord, Marius Andersen, nektet å gjennomføre den detaljerte målingen av barneskoleelever. Sandefjord kommune truet med oppsigelse. Video: DBTV 1. september 2015 Vis mer

Når datteren nå endelig er ferdig med 10. klasse og har karret seg til et bra gjennomsnitt etter en strålende avslutning på året, så teller jo uansett alle karakterene like mye til alle linjer på videregående. Så selv om hun vil begynne på kunstlinja, blir hun igjen innhentet av sin manglende interesse for funksjoner, elektrolyse, islam og nynorske verb. Da kan hun se langt etter mulighet til endelig å begynne med noe hun liker.

Så da blir det vel mer av det samme i tre år til. Jeg vet ikke om vi klarer det, verken hun eller jeg.

Jeg forstår egentlig ikke at dette skal være realiteten i vår kjære skole i 2020, men det er det. Og det er ikke tull en gang.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!