ULOVLIG VILT:  Løven Cecil ble lokket ut av en nasjonalpark i Zimbabwe og drept. Nå er jegeren, Walter Palmer, selv jaget. Foto: Zimbabwe National Parks Agency
ULOVLIG VILT: Løven Cecil ble lokket ut av en nasjonalpark i Zimbabwe og drept. Nå er jegeren, Walter Palmer, selv jaget. Foto: Zimbabwe National Parks AgencyVis mer

En fattig løve

Det er ikke bare rike utlendinger som truer dyrene i Afrika.

Kommentar

Walter Palmer, en tannlege fra Minnesota, er for tiden den mest forhatte mannen i vesten etter at han for en knapp måned siden drepte en løve i Zimbabwe. Den erfarne storviltjegeren skjøt først løven med pil og bue etter at hans hjelpere hadde lokket den aldrende hannen ut av en nasjonalpark. Det skal ha tatt 40 timer før jaktfølget tok igjen og avlivet den sårete løven før de flådde den og kappet av hodet.

Storviltjakt i grenseland er regelen snarere enn unntaket. Tusenvis av utrydningstruete dyr går med i jaktsesongen uten stor ståhei i media. Uheldigvis for Palmer var byttet denne gangen en elsket alfahann kalt Cecil. Drep ikke dyr som har et navn, er et gammelt jungelord. Da jegerens identitet ble kjent, tok det ikke lang tid før han selv var jaget. På internett. Ikke minst kokte det over i Disneys hjemland, USA, hvor tannlegeklinikken ble beleiret av rasende demonstranter og Palmer måtte gå i dekning. Klinikken er nå stengt. Amerikanske kjendiser fantaserte på twitter om hvordan de skulle ta livet av tannlegen. Rotfylling uten bedøvelse var bare en begynnelse.

Jeg har ikke mye sympati for en mann som i årevis har gått på troféjakt, og som er bøtelagt for ulovlig jakt. Han betalte 50000 dollar for å skyte en løve som ble lokket i en felle av lokale hjelpere, som nå er arrestert og må betale prisen for hans hobby. Det er ingen ære i det. Men hvis målet er å stanse jakten, både den lovlige og ulovlige, må kritikerne gå etter større vilt og se lenger enn den hvite jegeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fattige Zimbabwe, hvor arbeidsledigheten er på 80 prosent, vekker en løves død på langt nær samme harme. Mens vestlige medier fremstiller Cecil som et nasjonalt symbol, var han ukjent for de fleste i hjemlandet. Det skilles knapt mellom lovlig jakt og krypskyttere. Mugabe-regimet er så korrupt at forskjellen er et spørsmål om penger.

Torsdag vedtok FN en historisk resolusjon om å bekjempe krypskyting og ulovlig handel med truete dyrearter. Cecils triste skjebne ble selvfølgelig nevnt for det den var verdt, selv om dette har vært en lang prosess. Amerikanske myndigheter etterforsker nå saken, og Zimbabwe har etter voldsom mediepress bedt om at tannlegen utleveres.

Så kanskje døde ikke Cecil forgjeves. Vestlige tannleger vil nok kvie seg for å dandere storvilt i resepsjonen heretter, og det er grunn til å tro at storviltjakt er i ferd med å bli tabu i vesten. Men det er naivt å tro sosiale medier kan stoppe en kynisk industri med moralsk forargelse, særlig ikke når den er så lite treffsikker. Folk flest som liker elfenben lever i Kina. Overtro er en stor trussel også mot dyr.

For å redde utrydningstruete dyr, må de bli mer verdt levende enn død, ikke minst i landene hvor de holder til. Da er menneskers levekår en god start. Flere har sarkastisk påpekt at verden er i opprør over en løve, mens befolkningen sulter og dør uten at noen reagerer. Men det henger sammen.

Fattigdom og korrupsjon dreper også løver og elefanter, ikke bare mennesker. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook