Debatt: Kraftkablene

En feilslått energipolitikk

«Kraften kommer folket til gode», kronikken fra EL og IT-leder, Jan Olav Andersen, 14. februar, kan ses som et nesten panisk forsøk på å rettferdiggjøre en feilslått energipolitikk.

NEDSIDE: Hver ny utenlandsforbindelse for kraftuveksling driver strømprisen opp i Norge. Det er fordi strømprisene i Norge historisk har vært lavere enn i landene vi konkurrerer med, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
NEDSIDE: Hver ny utenlandsforbindelse for kraftuveksling driver strømprisen opp i Norge. Det er fordi strømprisene i Norge historisk har vært lavere enn i landene vi konkurrerer med, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Et blodfortynnende medikament gis til pasienter som risikerer blodpropp, men riktig dosering er viktig. Tas det for stor dose, kan pasienten forblø og dø, selv av små sår.

Denne enkle sammenhengen har en parallell i energidebatten. Fordi nedbøren varierer, og dermed også strømproduksjonen vår, har vi siden 1960 bygd forbindelser til utlandet. Det gjør at vi kan eksportere overskudd i våte år og importere i tørre år. Riktig dosert medisin (antall forbindelser) gir en optimal «behandling» av variasjonene i nedbør.

Ulempen er at all medisin har bivirkninger, så også i energipolitikken. Fordelen med kraftutveksling (unngå blodpropp) må balanseres mot ulempene (risikoen for å forblø).

Nedsiden med kraftutveksling ligger i at hver ny utenlandsforbindelse driver strømprisen opp i Norge. Det er fordi strømprisene i Norge historisk har vært lavere enn i de landene vi konkurrerer med. Nå kobler vi vårt lille marked på 135 TWh stadig tettere opp mot EUs 3500 TWh. Det presser våre priser opp mot EUs prisnivå, det er banalt enkel markedslogikk.

Dette er da også kraftdirektørenes mål, for nesten all strømmen selges her i landet. Og de blir lojalt hjulpet av Statnett, som med dagens ledelse bygger kabler i høyt tempo.

De negative konsekvensene ser vi nå. Strømprisene er doblet på et år. Det er ikke blitt dyrere å produsere strøm i Norge det siste året, årsaken er de importerte EU-prisene. Vi har de siste tiåra rett og slett tatt en solid «overdose» i form av helt unødvendige kabler til utlandet.

Og vi har bare sett starten på den utviklingen kraftdirektørene vil ha. Statnett bygger nå to nye kabler, en til Tyskland og en til England. De to kablene vil øke kapasiteten mot utlandet med 45 prosent! Så vaker NorthConnect i sivet i tillegg.

De importerte prisene truer på noe sikt hele vår energiforedlende metallindustri, og dermed de lokalsamfunnene der denne industrien ligger. I tillegg åpner de høye prisene for uhemmet bygging av vindkraftverk i resten av det vi har av urørt natur.

Kabelforkjemperne hevder at nye kabler gir positiv klimaeffekt. Så langt har ingen lagt fram dokumentasjon på dette. Vi deltar i EUs klimakvotesystem ETS, og da er det kvotetaket som bestemmer om CO₂-utslippene går ned. Påstanden om at vår eksport automatisk slår ut kullkraft er rett og slett ikke riktig.

De stigende strømprisene gir store problemer for dem som har minst å rutte med fra før, de truer store deler av industrien vår, og de legger til rette for en vindkraftrasering av natur i en skala som ingen har sett tidligere. Da er det overraskende at en forbundsleder i LO velger å la sin lojalitet gå til de kommersielle kreftene som står bak den utviklingen vi nå ser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.