En fengslet egypter på Den Norske Opera

Nyoppsetningen av «Fidelio» på Den Norske Opera bringer Beethovens tematikk ubehagelig konkret inn i vår tid. Det skrives operahistorie i Oslo i februar.

MANGE VIDLØFTIGE ORD ord kan sies når en av Norges betydeligste kulturinstitusjoner inngår et samarbeid med verdens største menneskerettighetsorganisasjon. I den store sammenhengen har «Fidelio» bare ett virkelig viktig element, nemlig aksjonen fra scenen for redde et menneskes liv. Beethovens to helter er samvittighetsfangen Florestan, som holdes fengslet for sin overbevisnings skyld, og hans kone som utsetter seg for stor fare ved å forkle seg som mannen, og ta arbeid i fengselet, så hun kan slippe sin elskede fri. Parallelt med handlingen i stykket, utspiller det seg et skremmende likt scenario i dagens Egypt. Trebarnsfaren Mitwalli Ibrahim Mitwalli Saleh sitter i dag fengslet for å ha kritisert rådende islamsk tenkning i en akademisk tekst. Som i Beethovens opera, er det hans kone, Um Saleh, som står i spissen for å frigjøre ham. Mitwalli Saleh holdes fortsatt i Wadi El-Natroun fengselet nord for Kairo. I løpet av oppsetningen gir vi operapublikumet sjansen til å gjøre handlingen i «Fidelio» til virkelighet. Gjennom en felles innsats, slik Amnesty alltid har jobbet, kan egyptiske myndigheter bli presset til å sette den virkelige fangen, Mitwalli Saleh, fri.

MITWALLI IBRAHIM MITWALLI SALEH ble fengslet i sitt hjem i Giza av statlige sikkerhetsoffiserer 18. mai 2003 som følge av at de oppdaget en upublisert tekst. Med utdannelse innen islamsk lov og arabisk språk forsøkte Mitwalli Saleh å motbevise oppfatningen blant de fleste muslimske lærde om at det er en religiøs plikt å drepe de som frasier seg sin islamske tro, og at en muslimsk kvinne ikke kan gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Hans kone, Um Saleh fortalte til Amnesty International at han i juni hadde gått til sultestreik i protest mot at han fortsatt var fengslet, men at fengselsledelsen ventet i 20 dager før de informerte advokaten om sultestreiken. Mitwalli har ikke fått tilgang til lege, selv om han er diabetiker og har høyt blodtrykk, fortalte hun og ba Amnesty innstendig om at noe måtte gjøres. Mitwalli Ibrahim Mitwalli Saleh ble dømt for «forrakt for islam», en kriminell handling under egyptisk straffelov. Saken er siden blitt anket, og høyesterett i Egypt har syv ganger besluttet å frifinne ham. Men innenriksdepartementet holder fortsatt Mitwalli Saleh i administrativ varetekt i Wadi El-Natroun-fengselet nord for Kairo.

UNDER URFRAMFØRINGEN av «Fidelio» hadde Napoleons menn inntatt Wien, og stykkets kjerne om undertrykkelse og maktovergrep fikk umiddelbar aktualitet. I løpet av stykkets over 200 år gamle historie, er «Fidelio» gang på gang speilet mot virkelige hendelser og blitt en politisk manifestasjon mot tyranni og undertrykkelse utover handlingen på scenegulvet. Etter andre verdenskrig ble de fleste europeiske operahus åpnet med «Fidelio», en felles symbolsk handling for den gjenskapte fred. En av de mest følelsesladde oppsetningene i Fidelios historie var Den Norske Opera selv med på i 2004 i forbindelse med 10-årsjubileet for det frie Sør-Afrika. I samarbeid med Cape Town Opera ble Fidelio fremført utendørs på Robben Island, der Nelson Mandela satt fengslet i 17 år. Flere av sangerne i koret hadde selv sittet fengslet på fangeøya, og avslutningskorets sang «O Freiheit, O Freihet» fikk en symbolmettet virkning. Når «Fidelio» settes opp denne gangen skaper vi virkelig historie. Aldri før er historien til enkeltmennesker som Amnesty jobber for, faktisk skrevet inn i operastykket. Aldri er «Fidelio» gitt en så direkte aktualitet. Aldri før har Operaen gitt sitt operapublikum en flik av skjebnen til et enkeltmenneske i sin hånd idet de forlater salen. Så er spørsmålet om vi blander kultur og politikk på en ufin måte ved å aksjonere for menneskerettigheter fra operascenen. Skal ikke folk få kunne gå i Operaen for å få en kunstopplevelse, uten å bli tvangsforet på verdens elendighet? Vi tror operapublikumet tåler det. En opera som kun ser mot fortiden blir et dødt museum. Det er samfunnsengasjementet som plasserer Den Norske Opera i vår tid. Fra helt ulike ståsted ønsker både Amnesty og Operaen å engasjere og utfordre folk.

HISTORIEN TIL Mitwalli Saleh er påfallende lik den i «Fidelio». Vi blir derfor også tvunget til å spørre oss selv om vi leker med et menneskes liv ved å koble en manns fortvilte skjebne opp mot figuren i en operaforestilling, bare for at underholdningen skal være så autentisk som mulig. Men det er nettopp for at forestillingen ikke skal bli tomme ord om undertrykkelse og menneskerettigheter at vi må tørre å være aktuelle og konkrete. Tusenvis av mennesker verden over er i dag fratatt friheten som følge av sin fredelige utøvelse av grunnleggende menneskerettigheter som tros- og tankefrihet. Alle utøvende kunstnere er avhengig av retten til fritt å kunne uttrykke sine meninger. Slik blir kunsten både middelet og målet, når kampen om ytringsfriheten utspilles fra operascenen. Ingen kan være ubeveget av Beethovens musikk, ingen kan lukke øynene for menneskerettighetsbrudd. Ved å fokusere på denne problemstillingen, og la menneskerettighetsforkjemperen være hovedpersonen på scenen, gir Den Norske Opera protestene en ny form. Operaen tar et viktig standpunkt. Vi håper å etablere et eksempel til inspirasjon og forhåpentligvis etterfølgelse for andre kulturbærere.

STARTEN PÅ SAMARBEIDEET mellom Amnesty og Operaen er ikke så tilfeldig som det kan virke. «Fidelio» omhandler kjerneverdier i Amnestys menneskerettighetsarbeid. Samtidig har begge institusjoner mer langsiktige ambisjoner om å samarbeide. Operaen ønsker å vise sitt tydelige samfunnsengasjement. Amnesty ser på musikk og kunst som et uvurderlig verktøy, og ønsker økt engasjement for menneskerettigheter gjennom kulturelle aktører. Amnestys styrke og gjennomslagskraft har alltid ligget i appellene for å redde enkeltmennesker fratortur, dødsstraff og forfølgelse på bakgrunn av tro eller mening. I dag- som alltid- trenger kampen for respekten for menneskerettigheter flere støttespillere og sympatisører som sier fra. Tror vi det hjelper om Operaens publikum engasjerer seg i denne ene saken om Mitwalli Saleh? Svaret er et utvilsomt ja. Kjernen i Amnestys arbeid er aktivistene, enkeltmenneskenes innsats for andre enkeltmennesker. Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King sa en gang: «Den største tragedien er ikke det onde menneskets brutalitet, men det gode menneskets taushet.»