Filmanmeldelse: Musikalen «In the Heights»

En fest av en film!

«In the Heights» fortjener å bli sett på kino, gjerne som vorspiel til en utekveld i nyåpnet by.

IN THE HEIGHTS: Broadway-musikalen har blitt til en festfylt sommerfilm. Se traileren / SF Studios Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«In the Heights»

Am. musikal

Regi: Jon M. Chu
Skuespillere: Anthony Ramos, Melissa Barrera, Leslie Grace, Corey Hawkins, Lin-Manuel Miranda
Premieredato: 11. juni
Aldersgrense: Tillatt for alle

«En feiring av samhold og samarbeid midt i tjukkeste byen.»
Se alle anmeldelser

Årets store sommerfilm viser at asfaltjungelen i New York kan være like het og fargerik som en hvilken som helst paradisøy.

Akkurat som «Mamma Mia!» var «In the Heights» en populær teatermusikal før den ble omgjort til film. Opphavsmannen er multitalentet Lin-Manuel Miranda, som også stod bak Broadway-megasuksessen «Hamilton». Han er grundig prisbelønt for begge to, men for det norske publikummet er han kanskje aller mest kjent for rollen som Lee Scoresby i «His Dark Materials».

«In the Heights» var den aller første musikalen han skrev. Den kan sees som en festfylt kjærlighetserklæring til Washington Heights, området nord på Manhattan, som de siste tiåra særlig har vært befolket av latinamerikanske immigranter.

Usnavi og drømmen hans

I hovedrollen finner vi den unge bodega-eieren Usnavi (Anthony Ramos) - oppkalt etter teksten på et marinefartøy som faren hans fikk øye på da han ankom «Nueva York» fra Den dominikanske republikk. Der den nå avdøde faren drømte om Amerika, drømmer Usnavi om å reise tilbake til hjemlandet og gjenåpne farens gamle strandbar, «El Suenito» - den lille drømmen. Han må bare få overtalt sine nærmeste til å bli med: Den unge fetteren Sonny og abuela Claudia, som har vært reservebestemor for hele nabolaget.

Parallellt får vi også innblikk i drømmene til Vanessa (Melissa Barrera), jenta han aldri har turt å be med på date, samt venninna Nina (Leslie Grace), som er hjemme på sommerferie fra Stanford. Som den eneste fra nabolaget som har klart å reise ut og studere, kjenner hun forventningspresset hjemmefra. Samtidig sliter hun med fordommene hun møter på eliteuniversitetet. Faren hennes er i ferd med å selge alt han har for å finansiere utdanningen hennes, men gjør han det for hennes skyld, eller for sin egen? Og vel er Nina et viktig forbilde for andre unge i nabolaget, men hvilke muligheter finnes egentlig for de av dem som er papirløse?

Washington Heights

Dette er en film om drømmer, eller kanskje aller mest om lengsler: Noen lengter «hjem», andre lengter ut. Men hva med alt som er her og nå?

«Washington Heights! Si det høyt, så det ikke blir glemt», oppfordrer Usnavi i rammefortellingen, der han sitter på stranda en tid senere, og forteller historien om nabolaget til en gruppe unger. Som så mange andre lignende urbane områder i verden, er det truet av gentrifisering. Leieprisene øker, store kjeder skyver småbutikkene ut, og mer velstående middelklassefamilier flytter inn. Selve sjela til nabolaget står i fare, og etter hvert forstår vi alle at den er verdt å slåss for.

Alt formidles gjennom en heftig og fengende miks av moderne popmusikk, rap og salsarytmer. Ofte flettes ulike scener sømløst sammen i ett stort musikalnummer, og sjelden har syngende dialog fungert så godt på lerretet.

Vorspiel-film

Dette er en film som fortjener å bli sett på kino, gjerne som vorspiel til en utekveld i nyåpnet by. Dette er skikkelig feelgood, en feiring av samhold og samarbeid midt i tjukkeste byen, der det er lett å tro at slikt ikke finnes. Det er kjærlighet, vennskap og varme - bokstavelig talt, for her er det både strømbrudd og hetebølge - og tilsvarende lite kriminalitet, sosiale utfordringer og elendighet. Slikt får vi bare hint om.

Vi kunne kritisert den for å være romantiserende, kanskje også for sjablongaktige rollefigurer. Men de har alle sine små, sjarmerende særegenheter - akkurat som filmen selv. Og den kunne vel knapt kommet på noe bedre tidspunkt. Her får vi et kor av amerikanske immigranthistorier, formidlet med stolthet og respekt, og det i en fest av en film. Er ikke dette akkurat hva vi trenger nå?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer