Terningkast tre: «The Shack» er en film hvis fremste oppgave er å styrke troen og bekrefte verdensbildet til sitt publikum. Vis mer

Anmeldelse: «The Shack»

En film som bokstavelig talt taler til menigheten – og ytterst få andre

En far fortært av sorg og skyld tilbringer en helg med Den hellige treenighet i «The Shack».

FILM: Såkalt «faith-based film» har et dårlig rykte. Kritikken går som regel på at filmene er såpass snevert vinklet inn mot et kristent publikum at de hopper bukk over grunnleggende dramatiske krav og gyver direkte løs på teologiske problemstillinger som de tar i med silkehansker. Det har heller ikke hjulpet at disse filmene tradisjonelt har hatt små budsjetter og brukt Jehovas vitners forkynnelsesblad «Vakttårnet» som estetisk forbilde.

The Shack

3 1 6

Drama

Regi:

Stuart Hazeldine

Skuespillere:

Sam Worthington, Octavia Spencer, Aviv Alush, Sumire Matsubara (m.fl.)

Premieredato:

05. mai 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

The Shack

«Veien, sannheten og livet.»
Se alle anmeldelser

Fordommer
I takt med at sjangeren har etablert seg som en pålitelig pengemaskin, har imidlertid disse filmene blitt mer stuerene i Hollywood. Budsjettene er ikke lenger merkbart lavere enn andre amerikanske dramaer, og hovedrollene gestaltes av stadig større navn. Man kan også spørre hvorvidt det er noen fundamental forskjell på det å forvente en kristen overbevisning hos sitt publikum og den sterke emosjonelle tilknytningen som er påkrevd for at en film som «Star Wars: The Force Awakens» skal gi mening.

Stuart Hazeldines «The Shack» oppfyller imidlertid de fleste fordommene om faith-based film: For at den emosjonelt og psykologisk skakkjørte Mack (Sam Worthington) skal kunne forsone seg med sin unge datters dødsfall, tilbringer han nemlig en helg på hytta med ikke bare Jesus Kristus i egen høye person (Aviv Alush), men også Den hellige ånd (Sumire Matsubara) og Gud selv (Octavia Spencer). Sistnevnte er skikkelig god til å lage mat, og dessuten en stor Neil Young-fan. Glimt i øyet har hen også.

Forsoning
Mack er vokst opp med sin fars gammeltestamentlige kristendom, og det store spørsmålet er om han makter å slippe Det nye testamentets Gud inn i hjertet sitt. Lignelsene står i kø når trekløveret på klassisk Mr. Miyagi-vis guider hovedpersonen gjennom et landskap hvor amerikansk mainstream kristendom high five’er høytflyvende Oprah Winfrey-åndelighet, før de ender opp akkurat der vi alle visste de ville ende opp fra begynnelsen av. Men når en film bokstavelig talt taler til menigheten på denne måten, vil dét neppe overraske eller skuffe noen av de oppmøtte.