En fiolin fløt i land

En fiolin fløt i land og ble funnet i fjæra på Frøya. Merkelig uskadd i felekassa etter orkanen. Inne i kassa sto et navn: Nils Andreasen.

Fiolinen var ingen Stradivarius, men kanskje det kjæreste fiskeren Nils eide.

Han kom aldri så langt som til å spille for sildefiskerne på havet. Nils omkom sammen med 141 andre fiskere den skjebnetunge natta mellom 12. og 13. oktober 1899, da orkanen fjernet alle spor etter 25 båter, mens sju forliste og 52 havarerte: Titran-ulykken, den største fiskerikatastrofen i kjent historie og som rammet hele norskekysten. Fiskerne var kommet fra hele landet for å fange silda på Trøndelags-kysten.

  • Fiolinen gjemmer en historie som aldri skal bli kjent. Fiskeren drømte kanskje om å bli spillemann, men som så mange andre for 100 år siden, måtte han finne maten og inntekten der den var. For kystbefolkningen var det på havet.

Men fiolinen er reddet for ettertida. Fiskerens drøm ble før helga overrakt Ringve Museum i Trondheim. Den ble gjenfunnet av sønnen til Nils under krigen.

Fiolinen er ett av de få håndgripelige minner etter de 142 fiskerne, som etterlot seg 27 enker og 80 barn. De hadde lite å rutte med i fortsettelsen av tilværelsen. Båtene var ikke assurerte, og de profesjonelle fiskerne hadde som tradisjon å ha med seg pengeboka når de dro ut.

  • Titran-ulykken ble en vekker for Kyst-Norge. Forsikringsordning ble innført, fyrvesenet og sjøkartene ble forbedret, telegraflinjer ble opprettet for at værvarslene skulle nå fram. Hadde Titran hatt telegraf i 1899, kunne ulykken vært avverget. Orkanvarslet for natta til 13. oktober nådde først øysamfunnet måneder etter ulykken.

I disse dager er Frøya preget av 100-årsminnet. Minnestunder, spel om ulykken, bokutgivelse - alt et forspill til selve dagen i oktober.

  • I høst får også forhåpentligvis resten av landet oppleve Titran-ulykken i NRK gjennom Lars Fagerheim og Gunnar Kibergs dokumentarfilm. De fant også veien til en liten gravlund i havgapet utenfor Hitra, til jernkorset på Karl Gundersens grav, 18-åringen fra Bjørnsund, en av de få som kom i jorda. Graven ble stelt av bestefaren min som var med på redningsaksjonen.
  • Han drev også med fiske, men som de andre småfiskerne, la han alltid igjen gifteringen på kjøkkenbordet før han rodde til havs.

Noe skulle familiene ha som startkapital, hvis fiskerne aldri kom hjem igjen.