Vindkraft til havs: Hywind utenfor Kværner Stord.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Vindkraft til havs: Hywind utenfor Kværner Stord. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Havvind:

En flau bris for havvind

Mye ligger til rette for en ny norsk industridominans på havvind. Men alt kan ryke på grunn av ubesluttsomhet og halvhjertet innsats fra myndighetene.

Meninger

Hvis vi skal lykkes med å oppnå målene i Parisavtalen må den globale energimiksen domineres av fornybare energikilder. Olje, kull og gass må fases ut, mens sol, vann og vind må inn. Klarer vi ikke det koker vi kloden. Det betyr slutten på mye av livet slik vi kjenner det for en rekke arter og mennesker rundt om på planeten.

En slik erkjennelse skaper problemer for et land som Norge. Ikke bare tjener vi oss søkkrike på olja – vi har også blant de beste forutsetningene for å levere nye teknologiske løsninger i fornybar sektor, særlig innen vann og vind. Det er en vond skvis for norske politikere. Ikke vil de strupe inntjeningen fra det svarte gullet, ikke vil de gå glipp av det grønne.

Den årelange debatten om norsk havvind-satsing går rett inn i kjernen av saken. I Norge har vi kraftoverskudd, så det handler ikke om å endre vår egen energimiks. For å sikre egen forsyning er det ikke behov for en større utbygging av flytende vindkraft til havs.

Men kraftig utbygging av havvind, i form av demonstrasjonsfelt eller fullt ut operative områder, kan så frøene til en ny teknologisk viktig eksportnæring. Problemet er at både kompetansen, selskapene og pengene i stor grad er bundet opp i oljenæringen. En større innfasing av havvind vil ikke bare innebære investeringer i en sektor som foreløpig ikke er på langt nær like lønnsom som olja, men også en innrømmelse av at oljenæringen lever på lånt tid. Det som potensielt sett kan være en svært god cocktail for en ny norsk industridominans, kan ryke på grunn av ubesluttsomhet og halvhjertet innsats fra myndighetene.

Onsdag tok likevel Stortinget et lite skritt i retning av mer havvind på norsk sokkel. Nå skal det lyses ut konsesjoner for å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann.

Det er bra. Høyres medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Lene Westgaard-Halle, kaller vedtaket en revolusjon. Fordi flytende havvind innebærer mindre inngrep i naturen enn bunnfaste- og landbaserte møller, samt har et enormt potensial på verdensbasis, kan det være hun i teorien har rett. Stortingsflertallets intensjon er det lite galt med.

Mangelfulle rammevilkår for utvikling av et havvindsindustrieventyr i Norge legger likevel en demper på feiringen. Statkraft, en av landets viktigste fornybaraktører, har som mål å selge seg helt ut av havvind før året er omme. Solberg-regjeringens utbyttefest i selskapet har mye av skylden. Svak statlig starthjelp bidrar heller ikke positivt.

I tida som kommer blir det derfor viktig å se hvordan de private aktørene i sektoren reagerer. Statoil sitter på en av de beste posisjonene i verdensmarkedet for å utvikle offshorehavvind. Finner ikke de lønnsomhet, må vi konkludere med at myndighetene gjorde for lite.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook