En folkehelt

Politiavhør. Gråtende damer. Ikke rart utegående reportere sover dårlig for tiden.

MORGENDISEN LIGGER over Nydalen i Oslo, den blander seg med den umiskjennelige lyden av «The Ketchup song». Åtte er klokka, onsdag er dagen, og det spanske landslaget i fotball ligger inne på det splitter nye SAS-hotellet og sover. Kanskje drømmer de om at de skal slå Norge i kveld, kanskje sover noen med fotballstrømpene på. For de er jo så redde for snø og kulde. De har ikke skjønt at den største faren er mannen med mikrofon som står utenfor. Han som nå tar på seg øreklokker og gir de siste instruksjonene til fyrverkerimannen.

- Det er utrolig frekt å ødelegge oppladingen til en så viktig kamp, sier Knut Folkestad.

Den fyrrige spanske musikken er allerede skrudd på full guffe på bilstereoen. Fyrverkeriet med ekstra lydeffekter skal snart i været. Men han har bestemt seg for å vente til halv ni. I stedet for klokka seks, for eksempel.

- Det ville vært for frekt. Men jeg vurderte det jo.

ER PETREMORGENS utegående reporter blitt feig? Knut Folkestad virker faktisk nesten litt skremt. Han som denne høsten har forsøkt å bryte alle reglene i Vær Varsom-plakaten, vært Martin Schanche flere ganger i uka og som dessuten har testet sikkerheten rundt kronprins Haakon utkledd som sikkerhetsvakt. Med skjult mikrofon. Men det var da han skulle teste sikkerheten rundt Robbie Williams i forrige uke at det gikk litt galt. Kanskje det er derfor han virker litt skremt nå.

- Hun måtte gå hjem den dagen.

- Å?

- Hun ble redd. Jeg skjønner ikke hvordan det skjedde, men hun så luftpistolen.

Folkestad var utkledd som «Independent Security». Han gikk inn på Grand med luftpistolen i linningen. Så kom han i skade for å flashe den foran en hotellansatt.

Det var litt...

Han avslutter ikke setningen.

- Jeg ble satt ut av at hun dama ble redd. Jeg skrev et personlig kort til henne og beklaget. Hun fikk blomster.

Folkestad ble anmeldt, snart skal han i avhør og i tillegg fikk han noen alvorsord fra politiet. De ordene hørte han på.

- Det er jo ikke alle som har det samme forholdet til luftgevær som meg, sier Knut alvorlig.

Det har han lært av politiet. At ikke alle ser forskjell. Men så har han kanskje ikke lært så mye likevel.

- Men... det var litt sånn... alle kunne jo se at det var et luftpistol.

OG HALLO, det var jo Knut som bar den, og han ser ganske uskyldig ut. Det er med Folkestad som med andre radiostemmer: Å se dem er rart. Passer egentlig dette uskyldige ansiktet til den gode gamle stemmen? Ikke helt. Stemmen fortsetter uansett å leve uavhengig av munnen den kommer ut av, blir liksom liggende utenpå personen. Samme det, det er jo stemmen som er viktig, og for tiden lokker den til seg en haug med lyttere. Petremorgen har daglig 32 000 flere lyttere enn forgjengeren «Holger Nielsens metode». Og herr Folkestad tar det personlig: Han er glad nå. I åtte år har han jobbet i Petre. I programmer som «Transit» og «Knut i bygget». Og «Holger Nielsens metode», da. Veldig mye har vært tull og tøys. Fantasi og lureri. Men ikke nå lenger.

- «Petremorgen» skal være mer aktuelt. Om ting som faktisk skjer i denne verden. Litt slitsomt å leve i en fantasiverden i lengden, sier Folkestad.

Han er strålende fornøyd med å dekke en aktuell sak som landskampen. På sin måte.

- Det er interessant hvor lett det er å gjøre ting. Ideen om å styrte fly i WTC er jo genial. Men å gjøre det. Der går grensen.

Folkestad snakker som om det er en politimannen som har forklart ham dette også. Dette med grensen.

- Jeg var jo og lagde reportasje om Clinton. Jeg kunne jo godt skutt ham med luftgevær, sier Folkestad og legger armene i kors. Han ser stort sett ganske tenksom ut.

- Det kan være et problem. At man hele tiden vil overgå seg selv, føle at man må bli frekkere og frekkere. Jeg må vokte meg for det.

Han forteller om den gangen han ble hengt opp etter ryggen i 12 kroker. Et samarbeid med «Pain Solution» som skulle resultere i spalten «Manndomsprøven» i bladet Mann. Han vil aldri gjøre det igjen.

- Vi snakket om det i redaksjonen i Mann. Det som ville toppe alt vi har gjort til nå, er å drepe noen.

Folkestad tar en pause.

- Men hvem fortjener å dø? Egentlig ingen.

- KONGEFAMILIEN HAR SLUPPET for billig unna, sier Folkestad alvorlig.

Han har for eksempel ikke noe mer respekt for Kong Harald enn for, for, for, han kommer ikke på noen. I løpet av høsten har han snakket med alle slags autoriteter: Bokhandleren fra Kabul fikk spørsmål om mora hans virkelig var feit, Jan Simonsen ble spurt om han likte guttepjokker og bartekos. Og så videre.

- Jeg synes generelt at autoriteter har for mye... autoritet, forklarer Folkestad.

- Har du noe slags form for samfunnsengasjement med det du gjør?

- Kanskje det at man ikke skal respekt for autoriteter.

- Men hva er problemet med at noen har autoritet?

- Hm. Jeg mener sånn at en kirke ikke er hellig for meg.

- Hva er problemet med at en kirke er hellig?

- Det blir viktigere enn det er.

Så sier Folkestad at ingenting er viktig. At ingenting er hellig. Og klart han er klar over det: Måten han lager radio på går på bekostning av andre mennesker. Men de har vel sjelden vondt av det, tror Folkestad.

- Men vi vet jo ikke senskadene av Petre. Vi har jo bare holdt på i 10 år.

Så prøver han seg igjen på å forklare hva samfunnsengasjementet hans består i.

- Hm. Det jeg mener, er at man like gjerne kan spørre Jens Stoltenberg om onani som å spørre en 14-åring.

Pause.

- Jeg har ikke noe gjennomtenkt politikk på dette. Jeg merker det, sier Folkestad.

SCANDIC HOTELL, ONSDAG klokka 08.30: Rakettene går i været. Det bråker og freser ganske bra, egentlig. Noen folk i røde treningsdresser kommer til syne i vinduene på hotellet. Men er det Raul og gjengen?

- En herlig følelse av krig. Jeg har jo ikke opplevd noen krig, sier Folkestad.

Når sendingen er over, går radiomannen vår inn på hotellet for å sjekke om spanjolene er blitt skremt ut av oppladningssøvnen. En velkledd spansk presseansvarlig kan fortelle at: Nei. Han har ikke hørt noe fyrverkeri. Det spanske laget sover ennå, de skal sove helt til halv elleve.

Og vi vet det jo nå. Det spanske landslaget var særdeles uthvilte denne onsdagen. Verre var det med Folkestad selv.

- Dette var jo helt på grensen, ødelegge oppladningen til en så viktig kamp. Jeg lå våken og tenkte på det i natt: At spanske journalister kom til å plukke det opp, skrive om det. Og så, om et par dager, vil det komme en spansk supporter for å drepe meg.

KNUTS METODE: - Få mer penger. Ellers skyter jeg hull i kinnet ditt. Det sa Knut Folkestad til en mann som ikke ville gi mer en 20 kroner til Operasjon Dagsverk. Etterpå angra han litt. Nå har politiet tatt luftpistolen hans.