Har Norges ønske om å være en lydig og god alliert ført oss til en forhastet utkastelse av en russisk diplomat før adekvate bevis har blitt framlagt?

De siste ukenes gjensidige utkastelser av diplomater fra Russland og flere NATO-land berører mange viktige problemstillinger vi med fordel burde diskutert mer.

Det er riktig å reagere på tilfeller hvor stater begår snikmord på andre staters territorium. Dersom dette er tilfellet, er utsending av diplomater et mildt tiltak for å markere at det er uakseptabelt å krenke staters suverenitet på et så alvorlig vis. Ingen stat har rett til å myrde på andres territorium.

Likevel er måten avgjørelsen ble tatt problematisk. Det har foreløpig ikke blitt lagt fram entydige bevis for offentligheten som slår fast at Russland står bak giftangrepet. Dette vises også i hvilke land som har valgt å ta affære: Ingen asiatiske, afrikanske, eller latinamerikanske land har hittil kastet ut noen russiske diplomater.

Dette utelukker ikke at Russland står bak, men bevisbyrden bør ligge på dem som anklager noen for en forbrytelse – ikke omvendt.