UTVIST: Norge utviste i mars én diplomat ved den russiske ambassaden i Oslo som reaksjon på giftangrepet i Storbritannia.
 

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
UTVIST: Norge utviste i mars én diplomat ved den russiske ambassaden i Oslo som reaksjon på giftangrepet i Storbritannia. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Skripal-saken:

En forhastet utkastelse

Med dagens spente situasjon mellom NATO og Russland kan det være klokt å tenke seg om to ganger før man plasserer skyld og straff.

Meninger

Har Norges ønske om å være en lydig og god alliert ført oss til en forhastet utkastelse av en russisk diplomat før adekvate bevis har blitt framlagt?

De siste ukenes gjensidige utkastelser av diplomater fra Russland og flere NATO-land berører mange viktige problemstillinger vi med fordel burde diskutert mer.

Det er riktig å reagere på tilfeller hvor stater begår snikmord på andre staters territorium. Dersom dette er tilfellet, er utsending av diplomater et mildt tiltak for å markere at det er uakseptabelt å krenke staters suverenitet på et så alvorlig vis. Ingen stat har rett til å myrde på andres territorium.

Likevel er måten avgjørelsen ble tatt problematisk. Det har foreløpig ikke blitt lagt fram entydige bevis for offentligheten som slår fast at Russland står bak giftangrepet. Dette vises også i hvilke land som har valgt å ta affære: Ingen asiatiske, afrikanske, eller latinamerikanske land har hittil kastet ut noen russiske diplomater.

Dette utelukker ikke at Russland står bak, men bevisbyrden bør ligge på dem som anklager noen for en forbrytelse – ikke omvendt.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) er for øyeblikket i gang med undersøkelser, og vil presentere funnene sine først om noen måneder. Hvorfor er ikke dette i fokus?

De siste årene har både dialogen og samarbeidet med Russland blitt skadelidende. Dette skyldes både russisk politikk, men også at Norge har valgt å følge EUs og USAs linje med sanksjoner og diplomatisk utfrysing av Russland.

Skal vi iverksette tiltak som forverrer forholdet enda mer, for eksempel å kaste ut diplomater, må dette legitimeres demokratisk gjennom solide bevis som ikke levner tvil om hvem som sto bak ugjerningen. Det har dessverre ikke skjedd hittil.

Dette skaper grobunn for unødvendige spekulasjoner og kan i verste fall skape presedens for lignende potensielt forhastede tiltak i fremtiden.

Det er derfor svært bekymringsverdig hvordan beslutningen om utkastelse av den russiske diplomaten ble fattet. Stater som driver med mord på andre staters territorium må møte reaksjoner. I en situasjon som er så spent som dagens situasjon mellom NATO og Russland, kan det likevel være klokt å tenke seg om to ganger før man plasserer skyld og straff.

NATO-medlemskap bør ikke oppheve normale rettsstatlige prosedyrer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook