- En formidabel kunstnerisk utvikling

Nå kommer de nye, norske dramatikerne.

(Dagbladet.no): - I år vurderte vi 42 tekster. Det vil si at det i snitt nesten produseres én ny, norsk tekst i uka. For meg er det i seg selv en helt formidabel, kunstnerisk økning, sier Harry Guttormsen.

Han er dekan ved fakultet for scenekunst, Kunsthøgskolen i Oslo, og sitter i juryen til Ibsenprisen: Norges eneste dramatikerpris, som deles ut 20. mars. For første gang har juryen nominert tre dramatikere før prisen deles ut.

- Vi samlet oss først om ni dramatikere, før vi diskuterte oss ned til seks og siden tre. Jeg har hørt fra tidligere juryer at de måtte lete etter den ene, gode kandidaten. Det sier noe om nivået på årets dramatikere, mener Guttormsen, som har sittet i juryen i to år.

En ny generasjon

Han får støtte fra Franzisca Aarflot. Hun er teatersjef ved Det Åpne Teater, som jobber med å utvikle og framføre ny, norsk dramatikk.

- Allerede for tre år siden begynte vi å snakke om at nå kommer en ny generasjon dramatikere som vil gjøre seg bemerket på de store scenene. Og nå har det begynt å skje, sier hun og viser til dramatikere som Maria Tryti Vennerød, Liv Heløe, Erlend Sandem og Arne Lygre.

Sistnevnte er blant de tre nominerte til Ibsenprisen, med to stykker satt opp på henholdsvis Det Åpne Teater og Det Norske Teater. Av totalt fem nominerte stykker, er fire av dem satt opp på Det Åpne Teater og Radioteatret.

Tyder det på at de store institusjonsteatrene satser lite på nytt og norsk? Nei, mener Guttormsen og Aarflot.

TRE NOMINERTE: For første gang har juryen til Ibsenprisen nominert tre dramatikere før prisen deles ut. Foto: Ibsenprisen / Scanpix / Ibsenprisen
TRE NOMINERTE: For første gang har juryen til Ibsenprisen nominert tre dramatikere før prisen deles ut. Foto: Ibsenprisen / Scanpix / Ibsenprisen Vis mer

- Trøndelag Teater og Det Norske Teatret hadde premierer på fire nye, norske stykker hver i fjor. Disse institusjonene har tatt et veldig tungt ansvar. Muligens kunne vi si at Nationaltheatret burde legge seg mer i selen. Men på den annen side har de gjort veldig mye annet interessant i løpet av denne perioden, sier Guttormsen.

Franzisca Aarflot mener også at hennes kolleger på de større teatrene har blitt flinkere til å ta inn ny, norsk dramatikk.

- Absolutt! Selv om det er en tendens til at det havner på de små scenene. Det betyr at mange dramatikere ender opp med å skrive bevisst for det formatet det er mulig for dem å bli oppført i. Men sånn er det i virkelighetens verden. mener Aarflot.

Lite gjenbruk

- Jeg merker en litt annen holdning på teatrene nå, sier Arne Lygre, men vil ikke juble altfor høyt ennå.

- Generelt har det blitt bedre, men det er langt fra optimalt. Unge folk som skriver i dag, velger i liten grad teatret. Jeg tror det handler om at prosessen inn til teatret kan være ganske tung. Det er mange elementer som skal på plass for å bestemme et teaterrepertoar, og det er ikke alltid at hovedforkuset ligger på manus, mener han.

Franzisca Aarflot etterlyser statlige midler til utvikling av tekster.

- Vi skulle så gjerne kunne gitt dem 50 000 kroner til å leve av mens de skriver, slik det gjøres i filmbransjen, sier hun.

Harry Guttormsen ønsker seg derimot flere oppføringer av de nye stykkene.

- Gjenbruken av norsk dramatikk er nesten fraværende. Her bør teatrene kjenne sin besøkelsestid, sier han.

FORMIDABEL ØKNING: Harry Guttormsen mener det har blitt skrevet både flere og bedre nye, norske stykker de siste årene.