INSPIRASJON: Tom Martinsen var Dagbladets fotograf i en mannsalder og beskrives som en uvurderlig inspirasjonskilde for nye generasjoner fotografer.
INSPIRASJON: Tom Martinsen var Dagbladets fotograf i en mannsalder og beskrives som en uvurderlig inspirasjonskilde for nye generasjoner fotografer.Vis mer

En fotograf på parti med menneskene

Tom Martinsens «Fotografier» er her.

TØNSBERG (Dagbladet): Høytid i hvalfangerbyen. Til Galleri KS i Storgata siger en jevn strøm av mennesker. Lokalene fylles.

Folk samler seg mellom vegger fylt av fotografier. Store og små, bilder av natur, veier, mennesker. Tatt av Tom Martinsen (1943-2007), Dagbladets fotograf i en mannsalder, lørdag bejublet med utstilling i hjembyen og utgivelse av en enestående bok, et verk mange har ventet på.

170 bilder samlet mellom permer, et konsentrat av et livsverk som i sin helhet rommer titusener av bilder.

EN STORSTILT ANLEDNING, der mange sider ved Tom Martinsens virksomhet ble belyst. Knut Ulvestad fra Font Forlag fortalte hvordan han i sin tid maste nesten til det pinlige på Tom for å få ham til å utgi en bok med norske fotografier fra sin Magasinet-spalte «Øyeblikket».

Akkurat da Ulvestad var i ferd med å gi opp (etter rundt 73 hyggelige samtaler med Tom), sa Martinsen ja. «118 Øyeblikk» kom ut i 2003.

Ulvestad framhevet også en viktig side ved Tom; nærmere bestemt hans innsats som pedagog og veiviser på fotolinja på Sogn gjennom ti år, som en uvurderlig inspirasjonskilde for nye generasjoner fotografer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SELV FOR EN som har sett flesteparten av bildene før, dels vært med da de ble tatt, fins det nyheter på utstillingen i Tønsberg.

En egen sekvens rommer håndkolorerte fotografier, svært personlige, iblant utstyrt med tekst, for eksempel et selvportrett forsynt med Bruce Springsteens tekst «Jungleland». Bildet har stått på trykk før, i Jón Sveinbjørn Jónssons diktsamling «Tema fra en tenkt western» (1985), men denne versjonen er ny (Jón Sveinbjørn, som døde året etter Tom, er for øvrig avbildet på et nydelig portrett i boka).

Tom var en av de ytterst få som behersket koloreringens edle kunst. Med vemod minnes jeg at han på oppfordring la farger på et bilde av Olaf Bull som jeg brukte som cover på min biografi «En uro som aldri dør» (1995).

MARIA LUNDBERG BRUKER i boka helt presist ordet «menneskelighet» i sin karakteristikk av et særtrekk ved Toms virksomhet som reportasjefotograf.

Kunsthistorikeren Øivind Storm Bjerke på sin side holdt en spenstig tale under åpningen og satte fotografiene inn i de aller edleste sammenhenger.

På én side som en slags sammensmelting mellom den europeiske og den amerikanske fototradisjonen, på den andre siden som et verk i slekt med kunstmalere som har foreviget Vestfold-kysten, for eksempel Anna Eva Bergman, Carl Nesjar og Inger Sitter (som Tom og jeg intervjuet i Paris i 1985. For en aften!).

BOKA ROMMER ET vakkert etterord av Toms kone Gry, illustrert med noen flotte private bilder.

Tom (med hatt!) ved roret på ei snekke, Tom i slåbrok i ferd med å avfotografere et strå, Tom og Gry i unge år.

Utstillingsåpningen toppet seg med noen ord fra Toms gamle kollega, Johan Brun (89), som overleverte Gry et bilde han hadde tatt en gang, av Tom med anorakk og ryggsekk, på vei opp til Mardalsfossen. Smilende i fossebruset.

Vi smilte, vi også, slik har vi aldri sett ham. Før vi tok runden fra bilde til bilde på en utstilling enhver Tønsberg-besøkende bør unne seg.

Den står til 20. november.