En fredspris i Nobels ånd

NOBELPRISEN: Raftostiftelsen har gitt Raftoprisen for 2008 til pastor Bulambo Lembelembe Josué i Kivuprovinsen i Kongo. Det ville også være et meget godt valg for Den norske Nobelkomité.

Konflikten i det nord-østlige Kongo er en av verdens mest voldelige. Den er en forlengelse av den voldsutøvelse fra militære og para-militære enheter som preget større deler av Kongo fra 1998 til 2003. Flere millioner mennesker skal ha mistet livet som følge av direkte kamphandlinger, para-militæres plyndringer og drap, omfattende voldelige voldtekter og av den bølge av sykdom og sult som fulgte i herjingenes kjølvann.

Dagens voldshandlinger er begrenset til en mindre del av landet. Men de er minst like voldelige for dem som rammes i dette folketette området i det østre Sentral-Afrika. Det er fordi volden får næring fra makthavere i naboland, av Rwanda-konflikten, og av kampen om dyrkbart land og rike mineralforekomster. Derfor dør fortsatt titusener, og millioner av mennesker er traumatisert, på flukt fra sine bosteder og i livsfare.

Josué er en av mange som forsøker å bøte på skadene, hjelpe flyktninger og hindre at kvinner blir voldtatt. Men i tillegg forsøker han å møte voldshandlingene med uredd mekling, løsningsforslag, og ved å lede fredsinitiativet Amani.

Fredrik Heffermehls kritiske bok om Nobelkomiteens tildelinger spisser til en debatt som har pågått en stund – om prisen blir tildelt etter Nobels intensjoner. Mitt inntrykk er at han går for langt i sin kritikk. Likevel: dersom komiteen overså den langvarige konflikten i Kongo da miljøvernforkjemperen Mathai fikk prisen, har han et poeng. Og dersom konflikten hadde komiteens oppmerksomhet, men man ikke øynet en verdig prisvinner, har komiteen som sagt nå en utmerket kandidat.

En av de sterke sider ved Nobelkomiteens tildelinger de siste tiårene har vært at den har våget å gå inn i pågående konflikter for å søke å påvirke deres videre forløp i fredelig retning. Selv om den ikke alltid lykkes i så måte, bør den prøve igjen.

Med all respekt for menneskerettighetsforkjemperne i Kina: Josué er et riktigere og viktigere valg. Eventuelt sammen med et annet nødvendig redskap for å gjenopprette verdighet og legitimitet i området – Rwandatribunalet.