MESSIAS: «Med Jonas Gahr Støre innstilte valgkomiteen på en Messiahs som skal frelse partiet», skriver Mediaas. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
MESSIAS: «Med Jonas Gahr Støre innstilte valgkomiteen på en Messiahs som skal frelse partiet», skriver Mediaas. Foto: Vegard Grøtt / NTB ScanpixVis mer

En frelser er oss innstilt

Hadde jeg vært ham, ville forventningspresset holdt meg våken om nettene.

Meninger

Jonas Gahr Støre ble innstilt og valgt som ny leder av Arbeiderpartiet. Det er jeg svært glad for. Han seiler inn på en bølge av forventninger så høy og så kraftig at det nærmest er som en tsunami. Hadde jeg vært ham, ville forventningspresset holdt meg våken om nettene. Forventingsbølgen ble kanskje ikke utløst av et politisk jordskjelv, men et enormt press hadde bygget seg opp i gnisningene mellom politikkens største og tyngste kontinentalplater: Forventninger og realiteter. Det ene er drømmenes land og visjonenes hjemstavn, det andre en skjærgård med mange holmer og skjær, hurtig skiftende strømmer av opinion og mye tåketale som hemmer sikten. Mange politiske seilaser har endt i forlis her.

Forventningspresset lå på Jens Stoltenberg, om et samfunn med hurtigtog, mer penger til forskning, drastiske kutt i klimagassutslipp, elektrifisering av sokkelen og vern av Lofoten, vann i svømmebassengene, fjerning av fattigdommen, eller var det fattigdom, det var visst en forskjell på de to ordene, en satsing både på by og land, på velferdsstat og fellesskapsløsninger, bedre kår for det private næringsliv og selvfølgelig først og fremst full sysselsetting. Dette politiske eventyret kalles den første Soria Moria-erklæringen. Oppfølgeren, Soria Moria 2, kalles blant onde tunger for Statsministerens kontor 1. Noe skjedde med hastigheten, og kanskje også retningen. Vi vet hvilken kurs som skal settes for å unngå budsjettunderskudd i 2050, men har ikke formulert andre visjoner om hvordan livet skal leves i det året.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vår drøm om Disneyland har gitt oss et mer mangfoldig, åpent og spennende samfunn. Men kunnskapsarbeidere får ikke faste stilinger, og Adecco blir en stadig viktigere arbeidsgiver for både bygningsarbeidere og sykepleiere. Klima er vår tids viktigste sak. Vi skulle tenke globalt og handle lokalt, men handler på FN-møter og i kvotemarkeder og lar det bli med tanken lokalt. Det ble ingen månelanding, og vi sviktet Utsirapartnerne da vi igjen lot Statoil sette tidsrammene for et stort klimaprosjekt. Vi er midt i en teknologirevolusjon men vi har et Innovasjon Norge som ser på søkerens postnummer før de ser på innholdet i søknaden.

Vi har et mangfold av offentlige distrikter, regioner, og forvaltningsnivåer som går på kryss og tvers gjennom Norgeskartet. Å bygge veier eller jernbane som går gjennom flere kommuner og fylker, er nesten et uoverstigelig prosjekt. Politiet kommer en time etter andre nødetater til bussdrap og andre kriser, henlegger saker med kjent gjerningsmann, men skjønnmaler sin egen innsats og har mer enn nok ressurser å sette inn til å ta hasjrøykende skoleelever. Asylbarn kastes ut, familier vekkes av politiet midt på natten, og tigging skal forbys mens herbergene, altså overnattingsmulighetene og behandlingstilbudene, er underfinansierte. En bevegelse som er vant til at frihet skapes i fellesskap, står uten klare svar hvis frihetskamp skal være å kjempe fram retten til å være sin egen lykkes smed.

Forventningene og realitetene er som to kontinentalplater. Når de kolliderer, vil kollisjonen enten føre til at begge presses opp og at det dannes fjell som blir nye landemerker, eller så vil den ene platen gå under den andre og bli borte. Realitetene blir ikke borte, men drømmene og forventningene kan bli presset ned av dem og bli borte i heten. Med Jonas Gahr Støre innstilte valgkomiteen på en Messiahs som skal frelse partiet. Landsmøtet valgte en ny politisk leder. Tsunamien er på vei mot valglokalene. Det er bare å ønske lykke til!