MØTER VEGGEN? Filippinenes president Benigno Aquino 3. møter flomrammede i byen Tacloban. EPA/RYAN LIM/ MALACANANG PHOTO BUREAU  Scanpix
MØTER VEGGEN? Filippinenes president Benigno Aquino 3. møter flomrammede i byen Tacloban. EPA/RYAN LIM/ MALACANANG PHOTO BUREAU ScanpixVis mer

En frelser i krigen

Hans far var demokratiets matryr, og hans mor Filippinenes frelser. Nå står president Benigno Aquino i sin livs storm.

Kommentar

For det blåser kraftig rundt Benigno Aquino 3. etter at stormen Hayan traff Filippinene i forrige uke. Redningsarbeidet går for sakte. Lastebiler som kan frakte både de døde, og mat til de de rammede, har ikke bensin. Militære hjelpemannskaper blir beskyldt for å løpe rundt som hodeløse høns i de katastroferammede områdene, og avisa The Manila Times er bare en av landets aviser som krever effektivt lederskap.

Undergraver lederskapet
- Hjelp oss, herr Aquino, hjelp oss, avslutter avisa sin leder, og legger til at hvis ikke presidenten klarer å effektivisere hjelpearbeidet, så vil det undergrave hele hans lederskap.

Presidenten får nå også kritikk for å ha forsøkt å tone ned tallet på drepte. Tirsdag sa Aquino at anslaget drepte på rundt 10 000 var for høyt, og at det riktige tallet trolig er et sted mellom 2 000 og 2 500. Men mye taler for at tallet er mye høyere. I tillegg til de rundt 2 500 bekreftet døde, er det rundt 22 000 savnede.

Justeringen av antall døde kritiseres for å være et forsøk på å tone ned alvoret av katastrofen. Mange stiller seg nå spørsmålet om Aquino, som har godt skussmål både for å ha bekjempet korrupsjon og for å ha organisert en eventyrlig økonomisk vekst, nå mister grepet.

En farget revolusjon
For tre år siden var det annerledes. Da ble Benigno Aquino båret til presidentpalasset i jubel. Igjen var en Aquino nasjonens håp etter år med korrupsjon og vanstyre, og Benigno hadde arvet litt av sin mors rykte som frelser.

Men egentlig begynner historien lenge før det. I 1980 slipper den korrupte diktatoren Fernando Marcos sin motstander Benigno Aquino jr. ut av fengsel etter sju år bak murene, slik at han kan få medisinsk behandling i USA. Men den nåværende presidentens far hadde aldri gitt opp kampen mot Marcos, og i august 1983 blir Aquino jr. skutt på flyplassen i Manila i det samme han setter sin fot på fedrelandets jord.

Det blir startskuddet for en fredelig revolusjon, der millioner av mennesker deltar, og Marcos til slutt må rømme i 1986, mens den drepte deomkratiforkjemperens kone, Carazon, leder opprøret. Det var den første av de såkalte fargede revolusjoner, der opposisjonen mobiliserte til massive fredelige demonstrasjoner etter regimets valgfusk. Opprørsfargen på Filippinene var gul.

Håpet stiger
Carazon Aquino etterlot seg et demokrati som ble applaudert av omverdenen, men hun valgte ikke å stille til valg da perioden var over i 1992. To av de tre presidentene som kom etter Carazon Aquino har vært arrestert, fattiggutten og populisten Joseph Estrada for korrupsjon, og overklassejenta Gloria Macapagal-Arroyo - selv datter av en tidligere president - for valgfusk.

Det var derfor det igjen var knyttet store håp som Benigno Aquino 3. da han stilte som presidentkandidat i 2010. Og det var håp som ble innfridd. Korrupsjonen ble bekjempet, økonomien var i jevn vekst, med hele 7. 6 prosent i første halvår i år. Veksten har skapt et grunnlag for skatteinngang, med mer infrastruktur og velferdsprogrammer for en ofte lutfattig befolkning.

Men i år kan lykken se ut til å ha snudd for Benigno Aquino. En korrupsjonsskandale som involverer flere parlamentarikere som støtter Aquino har vært belastende, og har fått flere til å stille spørsmålstegn ved hvor «hvit» Aquino egentlig er.

Men det er Hayans herjinger som vil bli avgjørende for Aquino 3. posisjon, mener filippinske kommentatorer. Nå kjemper han for alt han har, for sitt sitt gode navn og rykte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook