ADVOKAT: Waqar Malik. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ADVOKAT: Waqar Malik. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

En fremmed problemstilling om advokater med bakgrunn fra en annen etnisitet

Jeg anser min bakgrunn som en ressurs snarere enn en belastning for den norske rettsstaten - og i videre forstand - for det norske samfunnet.

Meninger

VGs avsløringer vedrørende advokat Amir Mirmotahari er, dersom de er korrekte slik de er gjengitt, sjokkerende for vår rettsstat og gir regelbrudd fra advokater en helt ny dimensjon.

Og det er ingen tvil om at slike saker er ikke er fullstendig heldige for forsvarsadvokatene.

Professor ved juridiske fakultet ved Universitet i Oslo, Geir Woxholth, kommenterte Mirmotaharis sak slik før helga på sin Facebook-side:

«Denne saken har mange delt. De fleste husker også LIME-saken, der en advokat er tiltalt for å ha medvirket til alvorlige forbrytelser. Jeg vet at det er så lite politisk korrekt som det går an, men melder likevel at disse to advokatene opprinnelig kommer fra land som ikke er organisert som rettsstater. Det er alvorlig hvis det er sammenheng her mellom ulike verdioppfatninger og manglende respekt for rettsstatsidealene. »

Woxholth reiser her en annen - og etter min mening en fremmed problemstilling - om advokater med bakgrunn fra en annen etnisitet har en særlig lavere terskel for å begå regelbrudd fordi de har et annet verdigrunnlag. Dette er et forhold som jeg hadde ønsket ikke engang var et tema i Norge anno 2016, men kanskje jeg kan klandre meg selv for å være litt vel optimistisk.

Man behøver ikke argumentere tungt for å konstatere at insinuasjonene i innlegget til professor Woxholth faller på sin egen urimelighet. I tillegg er de ikke i tråd med de rettsidealene han selv sikter til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med flere kollegaer med en annen etnisk bakgrunn, foretrekker jeg å se på meg selv som norsk. Jeg er født i Norge, oppvokst i Norge og har tatt utdannelsen min i Norge. Jeg jobber som advokat i et norsk advokatfirma med et ikke ubetydelig antall forsvareroppdrag.

Jeg anser min bakgrunn som en ressurs snarere enn en belastning for den norske rettsstaten - og i videre forstand - for det norske samfunnet. Et eksempel er at det kan være enklere for meg å kommunisere med klienter med pakistansk bakgrunn.

Forsvarergjerningen er grunnleggende nødvendig i en rettsstat. Enhver som er tiltalt har krav på et godt og effektivt forsvar, og tiltalte skal kun dømmes dersom det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at han eller hun har begått den straffbare handlingen.

Det er ikke sjelden at forsvareren går i ilden for sine klienter og blir kritisert for kontroversielle uttalelser i kampen mot den mektige påtalemyndigheten og politiet som med tiden får videre og videre fullmakter. Det avgjørende er at man holder seg innenfor gjeldende regelverk og de advokat- og forsvareretiske retningslinjer.

Min erfaring er også at man i det store og det hele møtes med forståelse for forsvarerarbeidet både av domstolene og påtalemyndigheten - også jeg med min bakgrunn.

Den norske rettsstaten er bygget på verdier som jeg setter meget høyt og er stolt av. Akkurat slik jeg er stolt av å være norsk. Derfor er det helt uvesentlig om en norsk advokat har røtter fra Gujrat eller Oslo.