Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Den odde kvinnen og byen»

En fryd å lese

Vivian Gornick (84) skriver skarpt og vittig om å være en «odd kvinne» i New York, i denne selvbiografiske boka.

KJÆRLIGHETSERKLÆRING TIl BYEN: Vivian Gornick skriver selvbiografisk fra New York. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
KJÆRLIGHETSERKLÆRING TIl BYEN: Vivian Gornick skriver selvbiografisk fra New York. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

BOK: «Jeg var gift i ti minutter, jeg røykte marihuana i fem.» Slik oppsummerer Vivian Gornick livet sitt et sted i memoarboka «Den odde kvinnen og byen». Hun har flere versjoner av selvransakelse; et 84 år langt liv i New York gir tross alt opphav til et vell av interessante observasjoner og refleksjoner.

«Den odde kvinnen og byen»

Vivian Gornick

5 1 6
«Vittig, klok og med en smittende kjærlighet til New York»
Se alle anmeldelser

Journalisten, kritikeren og essayisten Gornick framsto som en gledelig nyhet for norske lesere da selvbiografien «Heftige bånd» («Fierce Attachments» fra 1987) utkom på norsk i fjor. «Den odde kvinnen og byen» er fra 2015. Absolutt ingenting ved disse memoarbøkene føles utdatert eller nostalgisk. Beskrivelsene av en mor, et par ektemenn, noen elskere, en bestevenn og dusinvis av skikkelser i New Yorks gatebilde føles tidløse.

Stemmer

Tiggerne, bussjåførene, dørvaktene, kassadamene i deli’en, medpassasjerene på subway’en er de samme man treffer i dag. Alle har de en plass i Gornicks by. Venner har beskyldt henne for å romantisere gata, og til det svarer hun at hun ikke klarer seg uten New Yorks stemmer.

«De fleste er i New York fordi de trenger bevis – i massevis – på menneskelig uttrykksfullhet, og de trenger det ikke nå og da, men hver dag,» reflekterer hun.

Drømmer

Folk som har vært i New York på litt mer enn turistbesøk, vil ha erkjent at denne glitrende metropolen egentlig er en samling av små lokalsamfunn. Vivian Gornick vokste opp i Bronx, som i en landsby, der hun fra tidlig ungdomstid higet etter å komme til verdens sentrum som bare lå en t-banetur unna, downtown på Manhattan: «I munnen kunne jeg kjenne smaken av verden, pur verden. Det eneste jeg kunne gjøre, var å bli gammel nok, og så ville New York bli min.»

VIVIAN GORNICK: Hun ser tilbake på et byliv uten mann og barn, men befolket med kjente og ukjente New York-karakterer.
VIVIAN GORNICK: Hun ser tilbake på et byliv uten mann og barn, men befolket med kjente og ukjente New York-karakterer. Vis mer

Ungdommelige drømmer, enten de handler om å finne kjærligheten med stor K, berømmelsen med stor B eller idéen om å skrive Den Store Amerikanske Romanen, har vært et uoppnåelig fellestrekk for mange newyork-forfattere, også for Gornick: «Jeg begynte å skrive, men ingen over Fourteenth Street leste meg.»

Feminist

Fortsatt holder hun til downtown, i Greenwich Village, hvor hun lever sitt liv som en «odd kvinne», i betydningen enslig, barnløs feminist. Hun har vært gift to ganger, to og et halvt år hver gang, og definerer seg som en variant av prinsessen på erten som igjen og igjen har erfart «den ugudelige utilfredsstillelsen som konstant holder livet på avstand». Begrepet «odd kvinne» har hun hentet fra George Gissings roman «The Odd Woman» fra 1887, der hovedpersonen Rhoda Nunn fraskriver seg kjærlighet, barn og moderskap, ser det feministiske lyset og roper «Til helvete med alt sammen!»

Gornick tolker Rhodas skjebne som et skoleeksempel på gapet mellom teori og praksis, og hun erkjenner: «Noen ganger tenker jeg at for meg er gapet blitt en kløft hvor jeg vandrer rundt på bunnen som på pilegrimsferd, i et stadig håp om å klatre opp til et flatt terreng før jeg dør.»

Bestevennen

Men hun vandrer ikke alene. Beskrivelsen av bestevennen Leonard er kostelig, verd hele boka alene, med sin karakteristiske blanding av varme og kynisme, humor og overbærenhet. De er tvillingsjeler; han er homse, hun er odd kvinne. Begge har en hang til det negative, for dem er glasset uavlatelig halvtomt. Det begynte som en opplevelse av at «vi er ett», men har utviklet seg til en forståelse av at de er «et par enslige reisende som sleper seg gjennom hvert sitt livs land, og som møtes fra tid til annen i ytterkantene for å gi hverandre grenseoppdateringer.»

Vivian Gornick er en fryd å lese; skarp, vittig, klok og med en smittende kjærlighet til New York som er nennsomt ivaretatt av oversetteren Johanne Fronth-Nygren.

.