FARGERIK: Den frodige og fantasifulle Jon Bing ble bisatt i en kiste malt i hans favorittfarge, fiolett. Fredagens seremoni etterlater liten tvil om at Bing vil bli dypt savnet, både som jurist, skjønnlitterær forfatter, kollega og venn. 
Foto: Nina Hansen
FARGERIK: Den frodige og fantasifulle Jon Bing ble bisatt i en kiste malt i hans favorittfarge, fiolett. Fredagens seremoni etterlater liten tvil om at Bing vil bli dypt savnet, både som jurist, skjønnlitterær forfatter, kollega og venn. Foto: Nina HansenVis mer

En fullsatt Kampen kirke tok farvel med Jon Bing

Avskjed i fiolett kiste.

Antagelig hadde de færreste av de frammøtte sett en fiolett kiste stå framme ved alteret i en bisettelse.

Men dette var altså Jon Bings favorittfarge, så slik måtte det bli.

Kista bidro til å tegne bilde av den fantasifulle og fargerike Jon Bing, mannen som elsket elefanter til de grader at han eide rundt 300 slips med elefantmotiv.

Små, vennlige fallskjermer Bing var en forunderlig blanding av høytflygende dikter og jordnær jurist, en mann så mangfoldig at det «nesten ikke er til å begripe», som hans venn og medarbeider Tor Åge Bringsværd uttrykte det under fredagens bisettelse.

Tjukke snøflak dalte som små, vennlige fallskjermer over den vakre trehusbebyggelsen på Kampen mens slekt, venner og kolleger av Jon Bing fylte den vakre, nygotiske murkirken fra 1882.

Mens man satt der på benken og lyttet til Pink Floyds «Wish You Were Here», Peter Dass' «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» eller Olle Holmgren som framførte Anne Grete Preus' «Ro meg over», slo det en at denne kirken - i likhet med Jon Bing - står for en klippefast tradisjon og en frodig modernisme på samme tid.

Preg av science fiction Lyset utenfra blir filtrert gjennom en serie glassmalerier utført av Peer Lorentz Dahl fra 1989 til 1994, og se om de ikke har noe tegneserieaktig over seg:

Et geometrisk, nonfigurativt preg av science fiction, med små raketter, snåle landskap, kosmiske øyne, stjerner, fargeeksplosjoner, soler, måner og rare tegn.

Alt dette falt på plass da presten, Kirsti Aasen, kunne fortelle at en kulturformidler med spesiell sans for og kunnskap om design og billedkunst hadde vært rådgivende konsulent under utførelsen av arbeidet; ingen ringere enn Jon Bing.

Spredte kunnskap All makt til fantasien! Og til jussen. Rektor ved universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet og professor i juss, Dag Wiese Schartum, understrekte alle betydningen av Bings arbeid, mannen som oppfant faget rettsinformatikk.

Hans lekende og alltid undrende evne som forsker. Og hans vennlige vilje til å dele sin kunnskap både med kolleger, elever og myndigheter.

Den jurdiske forskerens rekke av nasjonale og internasjonale æresbevisninger forteller sitt. Men også dikterens omfattende rekke av romaner, antologier og samarbeidsprosjekter med kollegaen Tor Åge Bringsværd. Vakkert og vemodig oppfordret Bringsværd i går forsamlingen til å minnes alle de gangene de har ledd og tøyset sammen med Bing.

Drømmer og ideer Få har selvsagt fabulert mer og utvekslet flere merkelige tanker med Bing enn Bringsværd, som måtte konstatere at figuren Bing & Bringsværd, som bare hadde eksistert under møter der de to delte ideer og drømmer omtrent hver eneste tirsdag i 30 år, nå ikke fins lenger.

Men det står fast at de to har gjort mye rart, blant annet fått Gyldendals direktør Harald Grieg til å bestille billetter på PanAms første offisielle måneflygning, med «reservert vindusplass».

Nå blir ikke det noe av, men Bringsværd sa at dersom det fins noe hinsidig, ville han når tida kommer, be med seg Jon Bing og deres felles favoritt Ray Bradbury på kino og sitte dagen lang og nyte den underlige poesien i gamle B-filmer. Og ellers minnes hvor fantastisk det er å «løpe i nye gummisko over duggvått sommergress».