En fullverdig snik

I motsetning til Robin Hood, liker mestertyven Garrett å stjele fra de rike og gi til seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Diskuter spill

DET HAR IKKE VÆRT

mangel på spill i snike-kategorien de siste årene. Alle kjenner titler som «Metal Gear Solid» og «Splinter Cell», og tanken på å luske rundt i skyggene, ute av syne for fiendene, virker overhodet ikke fåfengt. Selv om det måtte innebære flere minutters venting, sammenkrøket i et lite hjørne, mens du venter på at en patruljerende vakt skal spankulere forbi så du kan passere ubemerket. Det er ikke kjedelig, snarere ufattelig spennende. Men det er ikke bare de nevnte spill som har inkludert sniking som en del av spillopplevelsen. Å nei, du.

KALL DET GJERNE

en snikeinflasjon, nå når nær samtlige spill krever at du i en eller annen form skal gå stille i dørene. Noen gjør dette bra, andre ikke. «Thief» er ingen attpåklatt i sjangeren, tvert imot. Allerede i 1998 kom «Thief: The Dark Project», og satte med det standarden for hvordan såkalte first person sneakers skulle være. Til forskjell fra spill som «Quake» og «Half-Life» var det ikke hvor mange du drepte, snarere hvor mye du kunne stjele, som gjaldt. Slik er det fortsatt - og på tross av all snike-konkurransen er det et hyggelig gjensyn med mestertyven Garrett, som lever av å stjele fra de rike og gi til seg selv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer