En fullverdig snik

I motsetning til Robin Hood, liker mestertyven Garrett å stjele fra de rike og gi til seg selv.

Diskuter spill

DET HAR IKKE VÆRT

mangel på spill i snike-kategorien de siste årene. Alle kjenner titler som «Metal Gear Solid» og «Splinter Cell», og tanken på å luske rundt i skyggene, ute av syne for fiendene, virker overhodet ikke fåfengt. Selv om det måtte innebære flere minutters venting, sammenkrøket i et lite hjørne, mens du venter på at en patruljerende vakt skal spankulere forbi så du kan passere ubemerket. Det er ikke kjedelig, snarere ufattelig spennende. Men det er ikke bare de nevnte spill som har inkludert sniking som en del av spillopplevelsen. Å nei, du.

KALL DET GJERNE

en snikeinflasjon, nå når nær samtlige spill krever at du i en eller annen form skal gå stille i dørene. Noen gjør dette bra, andre ikke. «Thief» er ingen attpåklatt i sjangeren, tvert imot. Allerede i 1998 kom «Thief: The Dark Project», og satte med det standarden for hvordan såkalte first person sneakers skulle være. Til forskjell fra spill som «Quake» og «Half-Life» var det ikke hvor mange du drepte, snarere hvor mye du kunne stjele, som gjaldt. Slik er det fortsatt - og på tross av all snike-konkurransen er det et hyggelig gjensyn med mestertyven Garrett, som lever av å stjele fra de rike og gi til seg selv.

I DENNE OMGANGEN

er det også mulig å styre Garrett på Xbox, hans første konsollopptreden noensinne. Ettersom spillserien har vært regnet for å være myntet på snike-purister, har det knyttet seg stor spenning til hvordan affæren ville te seg på konsoll, om kvaliteten ville forringe seg slik at mainstream-spillerne også ville holde ut. Fra å være et førstepersonsspill er det på konsoll blitt tredjepersons (på PC ser du fortsatt alt gjennom Garretts øyne), men ellers er det meste likt på PC og Xbox. Og for å gjøre det kort: Det er fortsatt svært bra, både hardcore-spillere og deres rake motsetninger finne noe å glede seg over.

DET ER IKKE

om å gjøre å drepe folk for å nå målet ditt her, det gjenspeiler seg også i utstyret du har tilgang til. En egenskap du raskt lærer å utnytte til fulle, er å slukke flammer med vannpiler. Du trives nemlig best i mørket, der ingen kan se deg. Av andre «våpen» har du mosepiler, som gjør underlaget mindre støyfullt å tråkke på (du må nemlig liste deg så stilt på tå), flammepiler, støypiler (for å forvirre vaktene), vanlige piler (om du absolutt vil drepe), gassbomber, lysbomber, en dolk samt en batong som du kan slå ned intetanende vakter med. Disse må du til gjengjeld bære vekk og gjemme på et mørkt sted, så de ikke blir oppdaget av sine kolleger.

DU KAN VELGE

mellom forskjellige vanskelighetsgrader. Spiller du på høyeste vanskelighetsgrad leter soldatene etter deg mye lenger og mer iherdig, samt at du må stjele mer for å runde brettet. Blir du først oppdaget varer du ikke lenge i kamp, så unngå for all del dette. Hvor vanskelig brettet er kan du også avgjøre i valget av rute. I det andre brettet er det for eksempel tre veier inn i et slott. Hovedporten er best bevoktet og dermed også vanskeligst, mens du lettere kan klatre opp en stige eller inn et vindu.

DET ER I DET HELE TATT

lite å utsette på «Thief: Deadly Shadows», enten du spiller det på PC eller Xbox - det eneste måtte være et helt håpløst og lite tilgjengelig kart over brettene. Er du grundig lei av ørkesløs venting i skyggene, velger du heller noe annet. Men for de av dere som får frysninger nedover ryggen ved nesten å bli oppdaget, bør du for all del kjøpe spillet. Ja, jeg sa kjøpe, stjelinga får du overlate til Garrett.Diskuter spill