Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En gal manns verk

Han var drapsmann og schizofren. Men W.C. Minor var også hovedbidragsyteren til et av verdenslit-teraturens mest sentrale verk. Nå blir det film av den utrolige historien.

The Oxford English Dictionary er en av den moderne språkvitenskapens største triumfer. Verket er et uvurderlig verktøy for språkinteresserte verden over, og utgjør ei solid rekke for de som måtte ha det komplett i hylla: 21730 sider i 20 bind utgjør siste utgave fra 1989. Men du gjør klokt i å ringe din lokale stålbjelkeforhandler før neste utgave kommer. Oxford-redaksjonen starter de første utgivelsene i 2006 og skal ende opp med det dobbelte antallet med sider, fordelt på ikke mindre enn 41 bind. Vekta blir på 1/6 tonn. Sa noen mammutsalg?

OG DET RARESTE ER

at det ville ikke ha blitt det samme om ikke en amerikansk militærlege hadde myrdet en ire i London i 1872 og sittet innesperret på et mentalsykehus i resten av sitt liv.

Da redaksjonen for det som skulle bli Oxford English Dictionary (OED) satte i gang arbeidet med et oppslagsverk for det engelske språket i 1858, regnet de optimistisk med at det skulle ta et par års tid. De bommet med nøyaktig 70 år. For når ambisjonen en gang var å ta med absolutt alle ord og uttrykk i den rike, engelske språket, med den hensikt å gjøre rede for når, hvor, hvordan og hvorfor de har oppstått og med henvisninger til alle mulige litterære sammenhenger - ja, da har du i beste fall avskaffet ethvert fritidsproblem for uoverskuelig framtid.

Etter at redaktørkollegiet innså at her var nok av vann over hodet, henvendte de seg til den britiske offentligheten for å innhente bidrag og ideer fra høyt og lavt til dette ultimate oppslagsverket.

TUSENVIS AV MENNESKER

svarte engasjert på oppfordringen. Og det er her vår bemerkelsesverdige historie begynner. Det vil si, det er Simon Winchester som har gjenoppdaget den.

Hans bok «Professoren og galningen» foreligger nå endelig på norsk, etter at den har vært en internasjonal bestselger i seks år.

Boka handler om samarbeidet og vennskapet mellom prosjektets hovedredaktør James Murray og den lenge mystiske dr. W.C. Minor. For ut av den veldige ordflommen inn til hovedredaksjonen var det i særdeleshet Minors brev som utmerket seg. De var tettskrevne med unikt og veldokumentert arbeid, kom regelmessig og var i perioder avgjørende for gigantprosjektets framtid.

MURRAY OG HANS MENN

ble likevel ikke kloke på Minor. Gjentatte ganger ble han invitert til Oxford. Men Minor avslo hver eneste gang. Til slutt ble Murray så nysgjerrig på denne mannen at han egenhendig tok av gårde til den oppgitte adressen i brevene, åtte mil unna Oxford.

En av de mest standhaftige mytene om Murrays møte med virkelighet går som følger: Murray ankommer en staselig herregård på landet og får etter hvert komme inn til det han antar er dr. Minor. Murray hilser høflig på en måpende herre som har annet nytt å komme med:

«Beklager, ærede herre, det er jeg nok ikke. Det er overhodet ikke slik De antar. I virkeligheten er jeg forstander for Broadmoor sinnssykeasyl for forbrytere. Dr. Minor er her så absolutt. Men han er innlagt her. Han har vært vår pasient i mer enn tjue år.»

SÅ VISER DET SEG

altså at William Chester Minor ble satt i forvaring i Broadmoor i 1872 og skulle holdes der «inntil Hennes Majestets nåde bekjentgjøres». Det skjedde etter at han plaffet ned en ire i London samme år, i en opplagt forstyrret tilstand. Diagnosen var schizofreni. Minor hadde gjennomgått enorme påkjenninger under borgerkrigen i USA og skulle til Europa for å hvile ut. De britiske øyene var kanskje et uheldig valg. Etter at han under ordre måtte brennemerke en ire i panna under borgerkrigen, følte han seg forfulgt av irer hvor han enn var. Og noen steder er de altså lettere tilgjengelig.

MEN OGSÅ DEN GENERELLE

nedslaktingen av mennesker, og i særdeleshet slaget ved Wilderness i 1864 med alle sine grusomheter, satte sitt varige preg på mannen.

Med OEDs opprop om hjelp fikk Minor et nytt liv.

Han fikk et kreativt utløp for sin enorme, litterære interesse og satt døgnet rundt i sine to rom og arbeidet med prosjektet. Winchester kan ikke snakke godt nok om Minors innsats.

- Det var en heltedåd uten like. Ikke bare utmerket han seg med mengden av det han produserte. Hans arbeider var også unikt organisert, og han skal personlig ha æren for at mye av 1800-tallsmaterialet i OED kom i hus. Jeg tviler ikke på at arbeidet med OED ville ha tatt fire-fem år til uten Minor, sier Winchester på telefon fra Minneapolis.

FORFATTEREN MENER AT

Minor i dag ville ha kommet under medisinsk behandling, og trolig ville det ha dempet sykdommen - med da også geniet.

- Så du mener at det i dag er potensielt mange hundre genier under medisinsk behandling?

- Vel, jeg vil ikke fastslå noen tall. Men jeg tviler ikke på at det finnes enkelttilfeller som holdes nede av medisin. Nå må det også sies at schizofreni er «godt egnet» til den typen arbeid Minor gjennomførte. Det var kjedelig og repeterende arbeid, nærmest terapeutisk av natur og varte i time etter time. Det er ikke tvil om at schizofrene passer til leksikografisk arbeid.

I sin bok avkler Winchester delvis myten om det første møtet den sjokkerte Murray fikk med Minors bakgrunn. Mye tyder på at Murray på et tidligere tidspunkt fikk nyss om Minors tilstand. Men uansett utviklet det seg et spesielt vennskap mellom de to etter det første møtet.

- Jeg tror de forsto hverandre. De hadde den samme glødende interessen for språk, og kunne sitte helt konsentrert i timevis i diskusjoner om Oxford-prosjektet de gangene Murray kom på besøk til Broadmoor.

ENGELSKE WINCHESTER

ble lykkelig nyforelsket i sitt eget språk under arbeidet med boka.

- Jeg ble stadig minnet på hvor vidunderlig, kompleks, subtilt og rikt vårt språk er.

Luc Besson kjøpte filmrettighetene til «The professor and the madman» for 1,4 millioner kroner, da boka utkom i 1997. Seks år etter har ikke mye skjedd.

- Mel Gibson har nå overtatt rettighetene. Han har lovt meg en rekke ganger at filmatiseringen nå skal igangsettes. Men i stedet lager han disse elendige filmene sine, «Signs», «Hva kvinner vil» og slikt dritt. Det er vel Hollywood og pengene som drar. Men jeg håper i det lengste det blir noe av.

Jeg er blitt lovet den lille rollen som George Merrett, iren som ble skutt. Så får jeg i hvert fall mine 15 minutter med Hitchcook-berømmelse, humrer Winchester.

BESTSELGEREN: - Et merkelig vennskap. Men jeg tror de forsto hverandre, sier forfatteren Simon Winchester. Han har skrevet boka «Professoren og galningen». Den forteller den utrolige historien om to av de viktigste bakmennene til Oxford English Dictionary.<P> <!--FOTO--><P><!--/FOTO--><!--/BTEK1--><!--BTEK2-->
GÅTEN: Uten denne mannen ville ikke Oxford English Dictionary vært det samme. Morderen W.C. Minor var en leksikograf av Guds nåde.<!--/BTEK0--><!--BTEK1-->
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media