Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En gang elskelige

Pulp laget 1998s beste album med den mørke, resignerte glamourtrippen «This Is Hardcore». Tre år seinere er Jarvis Cocker (38) en blek skygge av seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«This Is Hardcore» var i sannhet det beste albumet David Bowie ikke har klart å lage de siste 20 årene, slik Aftenposten uvanlig klartenkt påpekte det våren 1998. Albumet ble en kommersiell flopp etter Sheffield-bandets britpopberømmelse med «Different Class» tre år tidligere. Men med sin skyggefulle episke oppbygning og sine intrikate og klaustrofobiske antihits sto - og står - «Hardcore » som et av 90-tallets beste engelske album.

Meningen med Pulp

Legendariske Scott Walker (58) er ganske sensasjonelt hentet inn som produsent for «We Love Life», uten at han preger plata i særlig stor grad. Dette er umiskjennelig Pulp, med den samme melodramatiske og teatralske tilnærmingen til popmusikk, og i og for seg også med det samme forsøket på et konseptuelt overbyggende tema, denne gangen natur! Men mens «Hardcore» som en evig nedadgående spiral var et nærmest fullkomment prosjekt i krysningspunktet mellom kunstnerisk ambisjon og glamorøst velbehag, er 2001-utgaven av Pulp et famlende og forvirret band. De leter etter meningen med livet, men på veien har de mistet den storslåtte popmusikken for hjerte og hjerne. Konkrete, retningssikre låter er erstattet med løsere, springende skisser der temaer går igjen gjennom flere låter på konseptplatevis. Samtidig er det nettopp helhet som mangler. Det er som om Pulp ikke har klart å lande sitt bredt anlagte prosjekt.

Intelligentsia-pop

De kyniske og bitre kvalitetene fra forgjengeren er borte til fordel for en mer pludrete tone fra Jarvis. Han er ærligere og mer menneskelig enn noen gang, men det blir ikke nødvendigvis stor eller viktig musikk av det. Men unntakene er flere. På «The Night That Minnie Timperley Died» crooner Jarvis på beste Bowie-maner i en smart smyger av en låt. Singelen «The Trees» er mørk intelligentsia-pop med teatralsk lidenskap, en låt som både har ånden og nivået til «Hardcore». «Bad Cover Version» er en strålende liten Cocker-tekst og -låt; så bittersøt og sentimental at man får lyst til å sippe litt. Den avsluttende «Sunrise» er rockoperaekstravaganse god som noen. Men som helhet er ikke «We Love Life» bedre enn at det kan bety den definitive solnedgang for Pulp.

Hele Norges coronakart