JOBBER BEDRE: Arbeidsmoral ble noe vi forbandt med svenske servitører, litauiske malere og polske bygningsarbeidere. «De jobber bedre enn nordmenn», sa arbeidsgiverne. Foto: NTB Scanpix
JOBBER BEDRE: Arbeidsmoral ble noe vi forbandt med svenske servitører, litauiske malere og polske bygningsarbeidere. «De jobber bedre enn nordmenn», sa arbeidsgiverne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tuftebarten:

En gang var arbeidsmoral en hedersbetegnelse vi brukte om norske arbeidsfolk. Så kom «Fredrikssons fabrikk»

Arbeidsmoral på 1-2-3.

Meninger

Arbeidsforholdene i byggebransjen var tilbake i rampelyset denne uka. Ikke fordi vi bryr oss om hvordan bygningsarbeiderne har det, selvfølgelig. Nei, det var fordi vi fikk en ypperlig anledning til å skrive enda mer om de samme politikertrynene. Denne gang var det Jonas Gahr Støre sin tur, men mer om det senere.

Dagbladets avsløring av arbeidsforholdene i Ensjøbyen var en meget god illustrasjon på de tre formene for moral vi opererer med i norsk arbeidsliv. La meg forklare:

Enkeltmoral er slik navnet tilsier den enkleste formen for moral. Den trives best i sjela til enkle mennesker og kalles arbeidsmoral på folkemunne. En gang var det en hedersbetegnelse vi brukte om norske arbeidsfolk. Men så kom «Fredrikssons fabrikk», og vi begynte å le av de samme arbeidsfolka. De var late og skulle bestandig dra inn fagforeninga for å lage trøbbel. Arbeidsmoral ble i stedet noe vi forbandt med svenske servitører, litauiske malere og polske bygningsarbeidere. «De jobber bedre enn nordmenn», sa arbeidsgiverne. Når enkeltmoralen ikke lenger tilhørte oss, begynte vi med dobbeltmoral i stedet.

Dobbeltmoralen gror best i sjela til sjefer og politikerne. Mange sjefer velger faktisk å ansette egne HR-sjefer til å ta seg av dobbeltmoralen. Politikerne gjør noe av det samme. Hvis man som partileder avsløres som investor i et byggeprosjekt der nulltimerskontrakter florerer, kan man velge å sende Anniken Huitfeldt og Leif Sande for å forsvare seg. Huitfeldt og Sandes radioopptreden denne uka er nok det nærmeste vi kommer Sean Spicer på en stund. Her får altså radiolytterne høre en fagforeningsleder forsvare Ap-lederens investeringer med at det «bare var en liten investering på 3-4 prosent» som han nå har trukket seg ut av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dobbeltmoralen er ikke til å unngå. Når Ap diskuterer Oljefondets investeringer i oljeparadis er det ikke snakk om å trekke seg ut. Man snakker altså om «aktivt eierskap» i Panama, men man kan ikke kan sette seg inn i en investering et par t-banestopp unna. Unnskyldningen om at det bare er en liten prosentandel holder heller ikke. Man kan gjøre mye ugagn i arbeidslivet med bare 3-4 prosent. Bare spør Venstre.

Men det finnes enda en moral i arbeidslivet, og det er trippeltmoralen. Den står Høyres Henrik Asheim for. Mens partikollega Michael Tetzschner nøyer seg med klassisk dobbeltmoral, og forsvarer sosial dumping med at man må kunne «delta i samfunnslivet på linje med alle andre», er Henrik Asheim sint. Støre har investert på Ensjø sammen med Stein Erik Hagen, og mens Høyre ikke har noe imot pengegavene til Hagen, sier Asheim på Politisk Kvarter at Støre «har beriket seg» på arbeidsforholdene han kritiserer.

Ved flere anledninger bruker han uttrykket «berike seg». Dette er nye toner fra Høyre. Eierne utnytter altså arbeiderne. Klassisk Karl Marx. Vanligvis pleier Asheim og co å snakke om at investorer «skaper arbeidsplasser». Men i trippeltmoralens høyborg – den norske debatten – kan man være marxist, konservativ og forulempet på samme tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook