Da min datter spurte meg hva en flyktning er, satt jeg meg ned med henne og sa:

«En gang var jeg flyktning i Norge. Og for mange mange år siden da jeg ikke hadde flyktet fra Iran, da jeg var mindre enn det du er nå, bodde det flyktninger på rommet mitt. Jeg kommer fra et område i Teheran som heter Teheransar som ligger i nærheten av flyplassen så himmelen til Teheransar var beskyttet av luftvernet da byen ble bombet under Iran-Irak krigen. Mange av våre venner og familiemedlemmer flyttet derfor til oss. Vi bodde sammen i en leilighet på 120 kvadratmeter. Fortsatt i dag husker jeg hvem som snorket og hvordan. Jeg husker hvem som måtte på do flere ganger om natta, hvem som alltid hadde med seg et glass vann ved puta, og hvem som mumlet om sin kjæreste i søvne. Av og til hører du kanskje at de som kommer til Norge ikke bør komme hit og at de er dårlige mennesker. Men de er gode mennesker med liv og helse i fare. Og vet du hva? De som sier sånne ting vet kanskje ikke hva en flyktning er. Det finnes lover i verden og i Norge som sier at alle mennesker er frie, og alle har rett til å være trygge, til å gå på skole og til å spise is! Og alle har rett til å søke opphold i et annet land hvis deres liv er i fare.»