En gangster- legende

Stjernejournalist og krimforfatter avdekker en amerikansk gangstermyte.

BOK: Nick Tosches er en av USAs mest markante forfattere, en skrivekar med en unik stil og sterk forståelse av hvilke mørke sannheter som befinner seg bak vår mytiske fornemmelse av moderne kulturelle ikoner.Tosches skriver som en fallen engel. Kanskje ikke så rart siden han vokste opp i farens bar i New Jersey, hvor han ble oppdratt av «ulver fra den andre siden», som han selv har sagt. Det vil si menn med ikke bare ett bein på skråplanet, men med så vel sinn som korpus blodmerket av nattsiden av livet.

Og det er ofte nattsiden Tosches skriver om. Hans biografier om Jerry Lee Lewis, Dean Martin og Sonny Liston særmerkes av at de alle er skrevet i subjektenes ånd, og to av dem handler om menn som ufrivillig levde sitt liv i glorien fra andre.

Uoppklart drap

Men denne gang har han tatt for seg en mann som bevisst valgte skyggesida, en mann som på gangstervis var kjent under mange navn og som var forbildet for karakterer i så vidt forskjellige litterære verk som «The Great Gatsby» og «Guys and Dolls».

Vi snakker om gambleren, hjemmebrentkongen, veddemålsfikseren og mafiabankieren Arnold Rothstein, mannen som blir tillagt den tvilsomme æren for at White Sox solgte seieren til Cincinatti Reds i baseballsluttspillet i 1919.

Broadway var hans hjemmebane og han holdt hoff på stamrestauranten Lindy\'s, og ryktene sier at rett før han ble skutt og drept på valgdagen i 1928, hadde Rothstein tapt over 300 000 dollar i et gedigent pokerparti og hadde veddet 600 000 dollar på at Herbert Hoover ville bli valgt til president. Drapet er fortatt ikke oppklart.

Lite faktisk stoff

Tosches er ingen konvensjonell biograf, han vil i denne runden ikke kolportere rykter, og han demolerer tidligere biografiers spekulasjoner, drøye historier og ukorrekte fakta. Men problemet i forhold til hvordan han har definert sin egen oppgave som biograf, er at det dessverre finnes relativt sparsomt med harde, bekreftede fakta om Rothstein og hans gjerninger. Det meste innehar legendestatus, og Tosches har lite faktisk stoff å jobbe fram boka av.

Men Tosches nøster opp de få trådene som finnes, gjengir en artikkel fra The Brooklyn Daily Eagle og obduksjonsrapporten i sin helhet og maner fram konturene av et liv. Men heldigvis er biproduktene av researchen hans vel så interessante som Jødekongen selv.

Tapt synd

Språkvitenskap, jødisk historie, New Yorks utvikling og det faktum at det er forbudt ved lov å ta seg en sigg hvor man vil, er bare noen av de digresjoner vi kan glede oss over. Og han treffer meg absolutt hardest i avsnittet hvor kan skriver om sin døde venn, forfatteren Hubert Selby Jr. Her viser Tosches en evne til å holde igjen som gir teksten en enorm følelsesmessig kraft.

Alt i alt har Tosches levert ei bok som er litt for full av ham selv, og som langt på vei kanskje er mislykket som biografi, men likevel er formidabelt leseverdig som en studie i emosjonelle digresjoner og som kulturfilosofisk og urbanhedonistisk polemikk, en elegi over den tapte synden i New York hvor usedeligheten ikke lenger preger gatebildet eller er en del av topografien.