Valgkampstrategene har gjort sine valg: Psykisk helse er ingen politisk vinnersak som fører en nærmere regjeringsmakt. Da er det ikke merkelig at psykisk helse så langt har vært fraværende i valgkampen.

Den politiske tausheten er likevel uforståelig. Forstår ikke politikerne hvilken betydning psykisk helse har for befolkningens livskvalitet? Klarer de ikke å lese helseøkonomiske nøkkeltall? Nav forteller at mens sykefraværet ellers går ned, øker antall sykmeldte på grunn av psykiske lidelser. Forskere peker på psykiske lidelser som en hovedårsak til sykefravær og uførepensjonering - ikke minst hos unge. Halvparten av de unge som uføretrygdes, blir det på grunn av psykiske lidelser. Hver dag går minst 40000 norske elever hjemmefra med angst for å bli mobbet av medelever.

Psykiske helseplager koster Norge mellom 60 og 70 milliarder kroner i året. Det tilsvarer inntektene fra tobakk-, bil-, bensin- og alkoholavgifter til sammen. Likevel er det taust om psykisk helse i valgkampen.

Psykisk helse angår dessuten langt flere enn helsepolitikerne. Ta skolehelsetjenesten, elevenes bedriftshelsetjeneste. Alle partiene virker enige om at skolehelsetjenesten spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å hindre frafallet i videregående skole og for å adressere de unges psykiske helse. Men noen storsatsing er ikke under oppseiling. Og mens fysisk helse er en integrert del av skolehverdagen, er det langt igjen til at psykisk helse er det.